og når det blir lyst blir det helt fantastisk

Tidligere har Berget undersøkt et enkelt individs opplevelse av å ikke finne seg til rette i kategoriene det er henvist til. I den nye samlingen inngår det i et intimt kollektiv, plassert i ustabile landskap av åkre og hav, og årstider som forskyves. Menneskelivet er lite og sårbart. Verden er ulike konfliktområder, eller utsikten fra fyrvinduet. Og som alltid hos denne poeten gjøres det opp et bål.

Kristin Berget

Kristin Berget (f. 1975) debuterte i 2007 med diktsamlingen loosing louise. Hun har siden det gitt ut seks diktsamlinger, samt miniatyr-romanen Sonja Sacre Coeur. Kristin Bergets poesi er oversatt til en rekke språk. Hun har vært innstilt til flere litterære priser, bl.a. Brageprisen i 2017 for samlingen og når det blir lyst blir det helt fantastisk. I 2012 mottok hun Tanums kvinnestipend, og i 2014 ble hun tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.

Vissheten om at både dyr og menneskers eksistensvilkår er truet, utløser en pragmatisk, men også innstendig appell til vår overlevelsesvilje. Til forskjell fra for eksempel den danske poeten Andreas Vermehren Holm, som i sine diktsamlinger betoner menneskets rolle som vår tids største naturødeleggende kraft, er Berget mer opptatt av å utforske hvordan økokrisen former den menneskelige bevisstheten - den kollektive så vel som den individuelle.
Det er herfra, i møtet mellom mennesket og krisen, at samlingen henter sin nerve.

Kresen poesi, altså, feinchmeckerpoesi som arbeider med språket og med å bygga opp ein heilt ny måte å sjå samanhengar mellom ting på....Lyrikk kan ha mykje med filosofi å gjera. Og i dikt som dette, som grip fatt i den aller mest dagsaktuelle tenkinga, kan ein rett og slett snakka om samtidsfilosofi like mykje som om samtidslyrikk.

"Og når det blir lyst blir det helt fantastisk er frå utsida sett ei heller lågmælt diktsamling som knyter natur, jord, økologi og identitet saman i ein presis og knapp, men likevel melodisk og vakker poesi."