
Hans Nielsen Hauge - Fra samfunnsfiende til ikon
Helje Kringlebotn Sødal, Knut Dørum
Av Helje Kringlebotn Sødal, 2013, Innbundet
Oxfordbevegelsen skapte en av de mest spesielle vekkelsene i norsk historie. Som andre vekkelsesbevegelser forkynte den om synd, bekjennelse og moralsk livsførsel, men optimismen, humoren, samfunnsengasjementet og målgruppetenkning var annerledes og virket tiltrekkende på mange. «Frelsesarmeen for overklassen», som bevegelsen kunne bli kalt, ville offensivt vekke samfunnseliten først. Kjendiser som vitnet offentlig om egen omvendelse, vakte oppmerksomhet, og Oxfordbevegelsen fikk en formidabel pressedekning. Tusenvis kom på møtene, vekkelsen var på alles lepper, og det var sosialt akseptabelt å tilhøre de vakte. De som ble med i bevegelsen, forskanset seg ikke i det kristne fellesskapet, men kastet seg inn i kultur- og samfunnslivet for å gjenkristne det. Norge sto i brann, hevdet bevegelsens internasjonale leder, Frank Buchman. På få år oppnådde Oxfordbevegelsen å vitalisere deler av norsk kristenliv og påvirke kulturlivet i stor grad. Samtidig var den kontroversiell og omdebattert, i kristne så vel som i sekulære kretser.
For første gang foreligger det nå en samlet framstilling om Oxfordbevegelsens virksomhet i Norge, og forfatteren belyser sider ved bevegelsen som aldri er blitt presentert før. Boken redegjør for hva bevegelsen sto for, gir en utførlig presentasjon av bevegelsens kampanjer og spesielle arbeidsmetoder, og drøfter hvorfor vekkelsen stilnet av. Den viser også hvordan Oxfordbevegelsen påvirket norsk skjønnlitteratur i mellomkrigstiden, og hvordan den preget norsk kristenliv på kort og lengre sikt. Kjente oxfordprofiler som Carl Joachim Hambro, Ronald Fangen og Fredrik Ramm, blir særlig omtalt.
Oxfordbevegelsen skapte en av de mest spesielle vekkelsene i norsk historie. Som andre vekkelsesbevegelser forkynte den om synd, bekjennelse og moralsk livsførsel, men optimismen, humoren, samfunnsengasjementet og målgruppetenkning var annerledes og virket tiltrekkende på mange. «Frelsesarmeen for overklassen», som bevegelsen kunne bli kalt, ville offensivt vekke samfunnseliten først. Kjendiser som vitnet offentlig om egen omvendelse, vakte oppmerksomhet, og Oxfordbevegelsen fikk en formidabel pressedekning. Tusenvis kom på møtene, vekkelsen var på alles lepper, og det var sosialt akseptabelt å tilhøre de vakte. De som ble med i bevegelsen, forskanset seg ikke i det kristne fellesskapet, men kastet seg inn i kultur- og samfunnslivet for å gjenkristne det. Norge sto i brann, hevdet bevegelsens internasjonale leder, Frank Buchman. På få år oppnådde Oxfordbevegelsen å vitalisere deler av norsk kristenliv og påvirke kulturlivet i stor grad. Samtidig var den kontroversiell og omdebattert, i kristne så vel som i sekulære kretser.
For første gang foreligger det nå en samlet framstilling om Oxfordbevegelsens virksomhet i Norge, og forfatteren belyser sider ved bevegelsen som aldri er blitt presentert før. Boken redegjør for hva bevegelsen sto for, gir en utførlig presentasjon av bevegelsens kampanjer og spesielle arbeidsmetoder, og drøfter hvorfor vekkelsen stilnet av. Den viser også hvordan Oxfordbevegelsen påvirket norsk skjønnlitteratur i mellomkrigstiden, og hvordan den preget norsk kristenliv på kort og lengre sikt. Kjente oxfordprofiler som Carl Joachim Hambro, Ronald Fangen og Fredrik Ramm, blir særlig omtalt.
Sendes fra oss i løpet av 1-3 arbeidsdager
Fri frakt på bestillinger over 299,-
Historien om hvordan en amerikansk predikant skapte en vekkelsesbølge blant norske samfunnstopper.
Religiøse vekkelsesmøter kan være litt av en opplevelse. Predikanter med svetteperler i pannen og mørke fuktringer på skjorten har en egen evne til å få forsamlingslokalene til å dirre. Til tross for at seansene som oftest følger en nøye utarbeidet regi, kan energien som strømmer gjennom lokalene virke utemmet og eruptiv. Men ikke alle sverger til den svette varianten: I mellomkrigstiden tok Oxfordbevegelsen Norge med storm, noe Helje Kringlebotn Sødal beskriver i boken Norge i brann. Oxfordbevegelsen 1934–1940.
Morgenbladet
Helje Kringlebotn Sødal, Knut Dørum
Helje Kringlebotn Sødal
Helje Kringlebotn Sødal
Helje Kringlebotn Sødal, Pål Repstad, Inger Margrethe Tallaksen, Hans Hodne
Helje Kringlebotn Sødal
Knut Dørum, Helje Kringlebotn Sødal
Helje Kringlebotn Sødal, Olav Hovdelien, Anders Aschim
Helje Kringlebotn Sødal, Hans Hodne
Levi Geir Eidhamar, Helje Kringlebotn Sødal, Geir Skeie, Geir Winje, Hans Hodne, Ruth Danielsen
Ragnar Skottene, Helje Kringlebotn Sødal, Paul Leer-Salvesen, Hans Hodne, Vidar L. Haanes
Helje Kringlebotn Sødal er professor i kristendomshistorie ved Universitetet i Agder. Hun tok doktorgrad på en avhandling om J.C. Heuch og har skrevet vitenskapelige bidrag med stor tematisk spennvidde – fra skolen under reformasjonen til Hans Nielsen Hauge, Oxfordbevegelsen, karismatisk kristendom, luthersk mangfold og kristne barnehager. Sødal står også bak flere fag- og lærebøker så vel som vitenskapelige bøker, bl.a Norsk kristendomshistorie 1800-2020 (2021), Religioner og livssyn i skolehverdagen (2020), Kristen arv og tradisjon i barnehagen (2018) og Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon (2017). Les mer om Sødal på Universitetet i Agder, UiA.