I 1904, i amerikanske St.Louis ble gull, sølv og bronse delt ut til OL-utøverne for første gang. Men hvorfor akkurat disse metallene? Kom idéen fra USA? Eller strekker inspirasjonen seg helt tilbake til antikken? Eller er tradisjonen mer nærliggende, fra kongelige og statlige æresmedaljer?

Gudmund Skjeldal fikk andreplass på femmila i Holmenkollen 1993 etter å ha ledet fram til siste kilometeren. Med dette skiløpet som rammefortelling gir han oss en personlig inngang til historien om gull, sølv og bronse.

En som vinner bronse er som oftest lykkelig, hun har ikke tapt sølvet. Verre da med en sølvvinner, som gjerne tenker at han kunne ha vært den olympiske mesteren. En Juha Mieto i langrenn, et hundredels sekund unna gullet i OL i Lake Placid i 1980. Gull er på samme tid det fullkomne, og det forbannende. Nadia Comaneci turnet til 10.0 i OL i Montreal i 1976. Hun vant tre gull, som fjortenåring. Etter det perfekte, hva gjør man da?

Gudmund Skjeldal er idéhistoriker, kritikerrost forfatter og tidligere skiløper på landslaget – og den perfekte forfatteren til denne historien. Han har senest gitt ut biografien om Nordahl Grieg i fjor høst og tidligere blant annet Den siste langrennaren om broren sin, Kristen Skjeldal.

"Gudmund Skjeldal makter å forene underholdende idrettshistorie med en oppdatert moralsk elegi for vår tid. [...] Skjeldals milde, kloke prosa er ettertenksom, levende og eksistensiell samfunnskritikk på sitt beste."