Motlys

«God kveld. Har du tenkt å fly av sted?» sa Steynor vennlig idet hun passerte ham.

«Jeg har fløyet etter deg lenge, jeg, og nå slipper du ikke unna.»

Før hun rakk å reagere, var hun låst fast av de vingeaktige armene.

«Jeg håpet å finne deg, siden du ikke var på værelset de har stelt i stand til deg.»

«Hvem er du?» Hun bendte og brøt mot en mannskropp hun ikke kjente igjen i mørket. «Hva vil du meg?» pep hun fortvilet, for heller ikke stemmen hans ga henne noen pekepinn. «Slipp meg!»