Morkels alfabet

"Stian Hole tar oss igjen inn i et drømmeland, der vi finner biter av virkelighet å fundere over. [...] Med sin helt egenartede teknikk har han en signatur som hever seg ut. [...] Helt nydelig er hennes [Annas] respektfulle tilnærmingsmåte, som også er leken og fantasifull. [...] Naturlig og enkelt spør hun Morkel en dag: Hva er du god til? «Ingenting» svarer Morkel. Og istedenfor å kvittere med et eller annet joda-svar, som ligger på den voksne leserens tungespiss, spør hun bare: «Hva mer?». Denne lille sekvensen i boka er helt gull. Den viser at Holes poetiske og sanseåpne uttrykkskraft ikke bare kommer til syne i bildene, men også i teksten. Det stimulerer tanken. [...] Det forsiktige vennskapet mellom disse to er nydelig framstilt. Det er ikke en historie om ei klok og flink jente som redder en skoletaper og får ham inn i folden igjen. De to fortsetter å være ulike, men likevel knyttet til hverandre i et tålmodig og sanselig vennskap. Holes spesielle grep om blandingen av foto, tegning og diverse digitale krumspring, gir oss bilder med pussige rykk, som i seg selv bidrar til å gi et litt uvirkelig inntrykk. Det fungerer aller best i drømmesituasjoner, i mørket med alle de små detaljene man kan lete etter og glede seg over når man oppdager. Samtidig er det alltid noe veldig konkret og nærværende i bildene, som for eksempel Annas høyst jordnære støvler tilforlatelig plassert ved senga der hun ligger og sover midt i fantasimylderet. [...] Dette er nok et mesterverk fra Stian Holes kunstnerhule."

– Marianne Lystrup, Vårt Land