Metodemangfold og Det nye testamentet

Hvordan kan vi forstå en tekst fra Bibelen som på en og samme tid er en historisk kilde og en hellig tekst? Denne boken tar pulsen på metodemangfoldet innen nytestamentlig forskning. Gjennom lesninger av fortellingen om den etiopiske evnukken fra Apostlenes gjerninger presenterer åtte forfattere noen av de metodene, tilnærmingene og perspektivene som bibelforskere bruker i dag for å forstå en tekst. Boken er beregnet på forskere, studenter og andre som er interesserte i hvordan bibeltekster kan gi mening, og som ønsker å gjøre seg kjent med det metodemangfoldet som nå eksisterer.

Anna Rebecca Solevåg

Anna Rebecca Solevåg er professor i Det nye testamentet ved VID vitenskapelige høgskole og leder for Senter for misjon og globale studier. Hennes forskningsinteresser er ulike former for marginalisering og marginaliserte skikkelser i Bibelen og tidligkristen litteratur. Hun har blant annet forsket på kjønn, seksualitet, funksjonshemming og klasse i Det nye testamentet og i tidligkristne apokryfer og martyrfortellinger.

Gitte Buch-Hansen

Gitte Buch-Hansen (ph.d) er professor MSO ved Afdeling for Bibelsk Eksegese, Det Teologiske Fakultet, Københavns Universitet og leder av Center for Studiet af Biblens Brug i Kunst og Kultur ved samme avdeling. Ut over en rekke artikler om Bibelens resepsjon i maleri og film, forsker hun på forholdet mellom den antikke filosofi og de nytestamentlige skrifter. Hun har utgitt boken 'It Is the Spirit That Gives Life'. A Stoic Understanding of Pneuma in John's Gospel (2010).

Marianne Bjelland Kartzow

Marianne Bjelland Kartzow (f. 1971) er professor i Det nye testamentet ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun har redigert og skrevet bøker og artikler om tidlig kristendom og Bibelen, bl.a. en bok om sladder og kjønn i Paulus-brevene og en om hvordan perifere nytestamentlige tekster kan kaste lys over antikkens og våre forestillinger om kjønn, etnisitet, seksualitet, sosial klasse og religion.

Historien om Filip og den etiopiske evnukken er en av de merkeligste og mest særpregete i Det nye testamentet. Nå er den blitt gjenstand for et samarbeidsprosjekt mellom flere skandinaviske forskere. Hvordan skal denne teksten leses? Eller rettere sagt: på hvilke ulike måter kan den leses?

Fremst i bokhylla

Eit maleri av Rembrandt prydar omslaget på denne boka. I sommar har eg kome bak framsida, og det gjekk faktisk leikande lett å lese. Ho er utgjeven på Cappelen Damm Akademisk for to år sidan. Eg kjem til å ha ho liggande på armlengds avstand frå arbeidspulten min. Eg skal seie kvifor.

Boka gir gode og oversiktlige innføringar i skeiv teori, intertekstualiet, postkolonial tenking og, ja, dei metodane, tilnærmingane og perspektiva som bibelforskarar brukar for å forstå en tekst. Då seier det seg sjølv at ho er nyttig for oss som brukar bibelen i arbeidet vårt og særleg for dei av oss som blei uteksaminert i førre hundreåret. Ho vil vere ei bruksbok også fordi forfattarane har medvite valt skandinaviske språk. [...]