Spørsmålet om hvordan vi skal oppnå en god balanse mellom ulike typer arbeid i samfunnet, er stadig mer aktuelt. Ut fra offentlig debatt kan man få inntrykk av at praktisk arbeid tilhører fortiden og krever kompetanse som ikke lenger trengs i det post-industrielle kunnskapssamfunnet. Samtidig opplever mange land høy etterspørsel etter fagarbeidere.

Basert på en studie av menn med fagbrev i de mest mannsdominerte yrkesfagene, utfordrer boken Men in Manual Occupations konvensjonelle perspektiver på utdanning og arbeid. Gjennom utdrag fra livshistorie-intervjuer får leseren innsikt i håndverkere og industriarbeidere sine erfaringer og tanker. Detaljert utforsking av intervjupersonenes muligheter og begrensninger over livsløpet danner grunnlag for en kritisk diskusjon av skyggesider ved ellers bejublede samfunnsendringer.

«Det er mye å hente i boka. Historikeren vil finne stoff om liv og levevilkår i tiårene rundt årtusenskiftet for en særskilt del av arbeiderklassen. Flere bindestreks-sosiologer vil finne interessant empiri, ettersom både sosial endring, arbeid, klasse, sosial mobilitet og livsløp blir tatt opp. Kultur og ideologi kommer også til syne i hvordan de fagutdannede oppfatter seg selv og andre samfunnsgrupper. Bokas metodekapittel er verdt å lese. Intervjuutvalget med to kohorter med vel et kvart århundres tidsavstand imellom, er strategisk konstruert for å belyse hva endrede samfunnsforhold har medført. Intervjuguiden er gjennomarbeidet, og de empiriske kapitlene er grundige og analytiske. [...] Verdien av verket ligger særlig i analysene av intervjuene og hvordan de relateres til norske og utenlandske studier om liknende emner.»

Meny

Men in Manual Occupations