Memoarer

Bob Dylan ble født i 1941 som Robert Allen Zimmerman, men skiftet navn i 1962. Han slo gjennom i 1962 som visesanger, inspirert av bl.a. Woody Guthrie. Han satset på politisk engasjerte viser som Blowin' in the Wind, Masters of War og The Times They Are A-Changin'. Dylan fikk betydning for den gryende bevisstgjøringen hos amerikansk og vesteuropeisk ungdom. Albumene Highway 61 Revisited (1965, med bl.a. klassikeren Like a Rolling Stone) og Blonde On Blonde (1966) fikk enorm betydning for rockmusikkens videre utvikling, ikke minst gjennom tekstene, som snudde opp ned på alle begreper om hva rocktekster kunne dreie seg om.

Etter en motorsykkelulykke i 1966 levde Dylan tilbaketrukket i nærmere to år, og kom så tilbake med en enklere, sterkt country-preget stil. Han avslo å delta ved Woodstock-festivalen i 1969, men stilte opp ved festivalen på Isle of Wight samme år. I 1972 medvirket han i Sam Peckinpahs film Pat Garrett and Billy the Kid, som han også skrev musikk til (bl.a. Knockin' on Heaven's Door), og under en USA-turné i 1975-76 laget han maratonfilmen Renaldo and Clara, som fikk en høyst blandet mottakelse. Mot slutten av 1970-årene fikk tekstene hans et kristent, forkynnende preg, og han ble ofte pepet ut av et konsertpublikum som forgjeves ventet på de gamle, kjente sangene.