Denne boken undersøker sentrale litterære kontroverser i den norske offentligheten fra 1850 til 2015, fra Norge utvikler en egen litterær offentlighet og frem mot vår tid. Forfatteren viser at måtene litteraturen er kontroversiell og skaper furore på endrer seg i takt med forandringer i den litterære offentligheten.
Boken har to hoveddeler som følger denne endringen. Den første diskuterer tiden frem til 1967 og kontroverser i det man kan kalle en kulturoffentlighet rundt verk av Hans Jæger, Christian Krohg, Arnulf Øverland, Agnar Mykle, Henry Miller og Jens Bjørneboe. Disse kontroversene handlet om norsk jus, moral og verdier, og har bidratt til å forme norsk kulturhistorie.
Den andre delen diskuterer fire nyere kontroverser: Thorkild Hansens Hamsun-bok, Rushdie-saken, Bokhandleren i Kabul og Handke-debatten. Disse kontroversene preges i større grad enn tidligere av perspektiver, tekster og forfattere fra utenfor Norges grenser, og utspiller seg i en smalere litterær offentlighet. Samlet bidrar kapitlene til en ny forståelse av norsk litteraturhistorie og av hvorfor litteratur har vært og fremdeles kan være kontroversiell i offentligheten.
Boken henvender seg til litteraturvitere og forskere, og er også aktuell for alle litteratur- og kulturhistorisk interesserte som er opptatt av offentlig debatt og ytringsfrihet.
