Lillesands historie

I denne boken trekkes linjene gjennom 50 år av Lillesands historie, fra 1800 til 1850.

Den innledes med en rundtur i ladestedet Lillesand og gjennom sognene Vestre Moland og Høvåg, med oversikt over innbyggerne og deres yrker. Deretter er årene 1800-1814 tema, med fokus på hvordan området klarte seg i ly av nøytralitet fram til 1807, og deretter i krig. Så settes søkelyset på sogneprest og eidsvollsmann Hans Jacob Grøgaard i mirakelåret 1814, før næringslivet generelt og skipsfarten spesielt er tema. Dette leder fram til kapitlet om fellesoppgaver og lokalt selvstyre. Boken avsluttes med kapitler om skole, en tidlig utvandring og Marcus Thranes arbeiderbevegelse.

I denne boken trekkes linjene gjennom 50 år av Lillesands historie, fra 1800 til 1850.

Berit Eide Johnsen

Berit Eide Johnsen (f. 1955) er professor emerita i historie ved Universitetet i Agder. Hun har arbeidet med maritim historie, migrasjonshistorie og turismens historie, og generelt med 1800- og 1900-tallets historie og lokal- og regionalhistoriske problemstillinger i forbindelse med bokprosjektet Lillesands historie fra 1800 til i dag (tre bind). Siste bok er Lillesands historie 1850–1920 (2023).

Berit Eide Johnsen har en uovertruffen lokalkunnskap om Lillesand som har ført til en særdeles lesbar bok om byens historie.

I et interessant innledningskapittel reflekterer Eide Johnsen over temavalg, geografisk avgrensning og metode, og hun peker på forhold som både binder sammen og skiller de ulike delene av storkommunen, og først og fremst på forskjellene mellom Høvåg, med sin tradisjonelle sterke tilknytning vestover, til Kristiansand, på den ene siden og Vestre Moland og Lillesand på den andre. Videre tenker hun høyt om sin egen bakgrunn og rolle, og fordelen og ulempene det medfører å være så tett knyttet til Lillesand som hun er gjennom egen slektsbakgrunn, oppvekst og voksenliv.

Fordelene overgår klart ulempene, synes denne anmelder. Berit Eide Johnsens uovertrufne lokalkunnskap matcher utmerket hennes generelle kjennskap til perioden og temaene hun har valgt å fokusere på. Hun har funnet en god balanse mellom lokalt, nasjonalt og internasjonalt utblikk. Næringslivet og spesielt skipsfarten har fått behørig plass, og det samme har årene med krig og kaperfart, samt utviklingen av det lokale selvstyret.