Levekår og livskvalitet

«Hvordan har du det?» «Står til?» Hverdagssamtalen er full av slike spørsmål. Denne boka handler om den vitenskapelige tilnærmingen til spørsmålet om hvordan nordmenn «har det». Det vil si empiriske undersøkelser av befolkningens velferd.

ILevekår og livskvalitet gir forfatteren en bred beskrivelse av det teoretiske og metodiske grunnlaget for slike undersøkelser, og presenterer sentrale perspektiver innenfor to tradisjoner innen velferdsforskningen: Levekårstradisjonen og livskvalitetstradisjonen.

Er det samsvar mellom «objektive» mål på velferd, kartlagt gjennom levekårsundersøkelser og annen statistikk, og utviklingen av subjektiv livskvalitet?
Er det grupper i befolkningen som får det verre, eller som på annen måte ikke følger med i velferdsutviklingen?
Hvordan kan man sammenfatte informasjonen som undersøkelser av levekår og livskvalitet gir, i mål som forteller noe om velferden på samfunnsnivå?
Hva er svakhetene ved FNs Human Development Index (HDI) og andre helhetlige mål på nasjoners velferdsnivå?
Hvordan ser det norske velferdsnivået egentlig ut sammenlignet med andre land, når en tar for seg et bredere sett av indikatorer enn dem som inngår i FNs indeks?

Forfatteren ser også nærmere på sammenhengen mellom velferdsforskning og verdivalg og på velferden blant barn og unge.

Boka er aktuell for studenter i sosial- og velferdsfag, inkludert sosiologi og statsvitenskap, hvor kunnskap om befolkningens velferd og velferdsutvikling står sentralt. Den er også aktuell for forskere og andre som er opptatt av grunnlagsspørsmål innen velferdsforskningen.

Er det samsvar mellom «objektive» mål på velferd, kartlagt gjennom levekårsundersøkelser og annen statistikk, og utviklingen av subjektiv livskvalitet?

«Dette er en bred og detaljert gjennomgang av teoretiske og metodiske utfordringer i forskning på levekår og livskvalitet gjennom de siste 20 – 30 år. Empiriske forskningsresultater er gjengitt på en balansert og kritisk måte. Språket er enkelt og presist, uten overflødig bruk av teknisk fagsjargong. Samlet sett fremstår boken som en kraftprestasjon som det står respekt av, og som i høyeste grad fortjener en bred leserskare innenfor samfunnsvitenskapelige og helsefaglige miljøer.»

Anders Barstad

Anders Barstad er sosiolog og forsker ved Statistisk sentralbyrå. Hans forskningsfelt er generell levekårs- og velferdsutvikling, psykisk helse og sosiale relasjoner.

«Anders Barstads bok er usedvanlig vellykket. Den tar opp et stort og viktig tema, velger ut sentrale spørsmål, viker ikke unna de vanskelige og drøfter dem på en innsiktsfull måte. Han er faglig godt og bredt orientert, både internasjonalt og nasjonalt. Boka er logisk og tydelig organisert, og den er velskrevet. Den er også velprodusert, med en fyldig litteraturliste og et fyldig stikkordregister.»

«Anders Barstad bok er usedvanlig vellykket. Den tar opp et stort og viktig tema, velger ut sentrale spørsmål, viker ikke unna de vanskelige og drøfter dem på en innsiktsfull måte. Han er faglig godt og bredt orientert, både internasjonalt og nasjonalt. Boka er logisk og tydelig organisert, og den er velskrevet. Den er også velprodusert, med en fyldig litteraturliste og et fyldig stikkordregister.»

«Dette er en bok som både presenterer vitenskapen rundt spørsmålet om hvordan vi har det, den viser ved hjelp av empiriske data hvordan utviklingen har vært i samfunnet - og den viser hvordan slik kunnskap genereres. [...] Ja, vi trenger denne boka.»

"Levekår og livskvalitet er en solid og lærerik innføringsbok for samfunnsvitenskapelige studenter, fortrinnsvis på masternivå. Nye forskere på feltet vil også ha stor glede av den. For et bredere publikum og politikere er kan hende boka noe i overkant detaljrik og diskuterende, men likevel uten tvil en god kilde til et mer nyansert og informert ordskifte om hva som er et godt samfunn og hvordan vi skal komme dit."

«Det har vorte ei god fagbok, særleg når Barstad ikkje nøyer seg med å referere, men også slepp til si eiga røyst [...] det er konstruktivt at Barstad brukar den avsluttande felen av boka på å peike på der Noreg kjem ganske dårleg ut, og der dei politiske utfordringane ligg klårt i dagen. For på nokre felt lukkast andre land langt betre.»