Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin

To omreisende gullmakere møtes på landeveien og ender opp i den vesle byen Jüterbog. En hund og en katt sitter i et portrom og undrer seg over hva mennenes ankomst kan bety. Et annet sted i byen står en uskikkelig gutt og hans syke søster på hver sin side av en låst dør i et fattigslig hus. Og i det gamle slottet kjeder den bortskjemte Clotilde vettet av seg. En sensasjonell forestilling skal finne sted i byens teater på fredag, men mye tyder på at det også kan komme til å skje noe virkelig farlig.

Den ene uventede scenen følger den andre i denne spennende og billedrike romanen, der alt skjer som i drømme. Uante forbindelser avdekkes mellom fattige og rike, mellom byens mennesker og dyr, mellom dem som har makt og dem som knapt har noe.

Romanen er en thriller og en komedie, et fantastisk og nifst kaleidoskop av hendelser i en liten by i løpet av en kort uke. Fortellermåten har slektskap med den legendariske debutromanen Falketårnet fra 1985.

«Du snakker om stålkontroll! Denne romanen om... tja, om hva, egentlig... må være årets mes løsslupne mesterverk.»

«Resultatet er strålende. Det er morsomt å lese. Det må ha vært morsomt å skrive, osende av overskudd som det er.»

«Dette må oppleves. Her konspireres på alle bauger og kanter, og Fosnes Hansens skriveteknikk, i seg selv en fest (...)»

«I en tekst så leken at jeg ikke husker å ha lest maken, tar han oss inn i et samfunnsliv som altså like gjerne kan være middelalderfarse som fremtidsfabel. Eller samtidssatire.»

«God gjort, rett og slett»

«Virtuos, overskuddspreget, satirisk, burlesk og underholdende fortellerkunst.»

«(...) stad-fester forfatterens tidløse kvalitet og kaliber.»

«Godt gjennomført er det.»

«Denne boken ligner ingen andre norske romaner, dens nærmeste slektning er muligens kultklassikeren «Dagenes skum» av franske Boris Vian.

I den tilsynelatende uendelige rekken av realistiske samtidsromaner, er det bare å juble over en forfatter som fremdeles våger å dikte frem nye merkverdige virkeligheter.
I lange strekk er dette et herlig, frekt vågestykke av en roman, et overflødighetshorn av fantasi, påfunn og humor: «Katten hadde aldri vært så skremt før i noen av sine liv.

Erik Fosnes Hansen briljerer også språklig, her er nyord og ordsammensetninger som ingen ordbøker kan nøste opp i, talefeil og abrupte stilbrudd. Den matglade forfatteren slipper dessuten til med avantgarde delikatesser som tidevannsmarinert sjøanemonekonfekt og seigmenn bedrysset med krystallisert fønvind.»

«Det er ein fryd å vere lesar i møte med Erik Fosnes Hansens siste roman.
...

Ein kan sjølvsagt sjå på romanen som ein satire over vår tid, med fondsforvaltningar, med rettsprinsipp under lupa, over leiareigenskapar eller over i kva grad eit samfunn toler at det er stor forskjell på fattig og rik. I så fall kjem satiren til oss gjennom skrøna, fabelen, ein sjanger Erik Fosnes Hansen beherskar til fulle. Det er altså ein fabel-aktig roman. Med alle sine trådar og underlege krumspring framstår verket likevel som samla og gjennomtenkt, som heilstøypt, sterkt originalt, og som eit overskotsprosjekt.»

Erik Fosnes Hansen (f. 1965) er blant de fremste i sin generasjon av norske forfattere. Hans forfatterskap er ikke omfangsrikt i antall titler, men hver skjønnlitterær utgivelse har vakt stor oppmerksomhet og bøkene har funnet mange lesere og høstet anerkjennelse verden over. Hans bøker er oversatt til 36 språk.

Han var bare 20 år da han 1985 debuterte med Falketårnet, en fabelroman med handlingen lagt til en borg i Sør-Tyskland i korstogenes tid. Romanen formidler en dramatisk historie bygd rundt en skjebnemyte som med ubønnhørlig konsekvens driver handlingen frem mot en tragisk slutt. Debuten ble betegnet en litterær sensasjon, ikke bare på grunn av forfatterens unge alder og sikre litterære håndverk, men også for sitt totale brudd med den sosialrealistiske og politiserende tendens som hadde preget hovedstrømmen i norsk litteratur fra midten på 60-tallet.