
Kong Steve og de hjemløse hjerters blues
Thomas Fröhling
Av Thomas Fröhling, 2009, Innbundet
Steve! Jeg heter Steve. Det er liksågreit å si det med én gang. Det uttales Steve, som rimer på Teve. Ikke Steve, rimer på liv. Man kunne kanskje ha tenkt seg at foreldra mine hadde planlagt litt. At de hadde hatt noen visjoner. Kanskje sett hvordan jeg skal erobre verden en dag. Steve kunne jo uttales Steve the spy. Eller Space Ace Steve, rompiraten. Eller på fransk, sneglespiseren Le Steve. Men nå er det altså Steve. Norsk uttale. Med e på slutten. Det spiller ingen rolle. Det er jeg som skal bli den nye kongen. Kongen av hip hop.
Gjendiktet til norsk av Elling Borgersrud (Gatas Parlament).
Steve! Jeg heter Steve. Det er liksågreit å si det med én gang. Det uttales Steve, som rimer på Teve. Ikke Steve, rimer på liv. Man kunne kanskje ha tenkt seg at foreldra mine hadde planlagt litt. At de hadde hatt noen visjoner. Kanskje sett hvordan jeg skal erobre verden en dag. Steve kunne jo uttales Steve the spy. Eller Space Ace Steve, rompiraten. Eller på fransk, sneglespiseren Le Steve. Men nå er det altså Steve. Norsk uttale. Med e på slutten. Det spiller ingen rolle. Det er jeg som skal bli den nye kongen. Kongen av hip hop.
Gjendiktet til norsk av Elling Borgersrud (Gatas Parlament).
Fri frakt på bestillinger over 299,-
En bländande debut
Publicerad: 23 juni 2008, 09.49
Kärlek och respekt. Två av hiphopens honnörsord, stundtals tömda på innehåll av kulturindustri och tröttsamt epigoneri. Här oväntat återupprättade, rehabiliterade av Thomas Fröhling, i bländande debut. Kung Steves självlysande hip hop bibel är kärlek och respekt. Inget mindre.Detaljerna gör det, det och att denna bok med fullständig uppriktighet är fjortonåriga berättaren Steves egen, ingen annans. Det är en respekt som borde vara självklar, men som allt för ofta glöms bort bland författarintentioner och andra ovidkommande hänsynstaganden. Här är det tveklöst Steves värld som presenteras. En fjortonåring, bor i förorten Salem, har en engagerad, lätt neurotisk mamma, en syster som flyttat hemifrån, en pappa som tidigt gått bort i cancer. I hemmet finns gott om känslor, men mindre stålar. Det blandas kärlek, irritation, omtanke. Ett liv.Personligt, säreget och med en känsla för rytm och prosodi som förstås kan härledas ur samtida svensk hiphop, men som också för tankarna till Lennart Hellsings finurliga ordflätor, berättar Steve om plugget, polare och musikens betydelse. Det är en stundtals hård tillvaro, ibland våldsam, ofta långtråkig, ensam, men också hoppfull, levande, fullt av värme.Med avväpnande lätthet förmedlas detaljer som i sin tematiska spridning – vänskap, utanförskap, kärlek, framtidsdrömmar – skänker trovärdighet till framställningen. Detta är inte en berättelse som bara handlar om att bli förälskad, få nya vänner eller känna sig osynlig i sociala sammanhang. Steves skildring kan inte reduceras till ett enskilt tema, den lodar – genom särpräglad stil – djupt i existensen, blottlägger sanningar om människans förutsättningar, här och nu.Då och då avbryts berättelsen av Kung Steves hiphop-skola, informativa partier som initierat och humoristiskt lägger ut texten om grunderna inom hiphop-kulturen. Det är fascinerande skickligt utfört. Kärlek till språk och musik och till det enskilda konstnärliga uttrycket blandas med en genreförståelse som ödmjukt inbjuder till egna experiment. Det är självklart – trots seglivad genimytologi – att musikaliskt formspråk är något man lär sig, och i Steves skola kan alla lära sig. Generöst, egensinnigt, initierat. Vi applåderar.
"Det er ikke sikkert at du har savnet en ungdomsbok om hiphop, men etter å ha lest «Kong Steves selvlysende hip hop-bibel» skjønner du at du faktisk har gjort det (...) Boken er heftig gjendiktet av Elling Borgersrud fra Gatas Parlament (...) Det er en herlig fandenivoldskhet, glimrende ivaretatt av Borgersrud, med humor, varme og litt tristesse."
VG