Kinamann

"Det finnes to svart-hvitt-bilder av meg fra barnehjemmet. På det ene sitter jeg på en trehjulsykkel. Jeg stirrer rett inn i kamera. Munnvikene går nedover på hver side. Det er vanskelig å fastslå hvor gammel jeg er, men jeg er nok rundt to år. På sykkelen er det festet en lapp med nummerrekken K82-4248 Det er det samme nummeret som står oppført i rapportene mine. Det andre fotografiet er et portrettbilde. Jeg ser litt yngre ut. Håret er kortere, men øynene er like triste. På underleppen er det noen mørke prikker som kan minne om munnsår. I bakgrunnen skriker et bølgete tapetmønster. En lapp er festet til genseren min, med de samme tallene: K82-4248. Jeg synes det ser ut som et fangebilde."

I 1983 blir snart tre år gamle Jung Suh-soo adoptert fra Sør-Korea til Norge. I den lille bygda Feios i Sogn og Fjordane får han navnet Gjermund Brekke. Han vokser opp som enebarn og odelsgutt i idyllisk vestlandsnatur, men kjenner seg fremmed hjemme på gården. 29 år gammel har han etablert seg i Oslo med kone og barn. Likevel plages han av sin adoptivbakgrunn. Kinamann handler om å være adoptert, om sauer og gårdsdrift, om en gigantisk far, om den vakre norske naturen, om å våkne midt på natten og føle seg feilplassert, om Seoul, og om en voksende lengsel etter å bli kjent med sitt opphav.

Kinamann er en storartet roman om identitet og tilhørighet, arv og miljø, og om rasisme.

"Finstemt, men enkelt språk formidlar på ein intens måte kjensla av å vera annleis. Spesifikt om å vera adoptert frå Sør-Korea, men skildra så sterkt og inderleg at det er gjenkjenneleg for alle som har opplevd det å kjenna seg sårbar og utanfor." Helge Torvund, Dagbladet, "Årets beste bøker"

"Velskrevet og medrivende om adopsjon og rasisme, tilhørighet og identitet. (...) Temposterkt og stilsikkert veksles det elegant mellom drøm og virkelighet, vestlandsk naturidyll, sauer og gårdsdrift, og bakom lurer det anstrengte forholdet til en ruvende farskikkelse" Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

"Jeg ble trollbundet omtrent fra første side av. Språket er spenstig, og handlingen sitrer av spenning. Dette er en roman til å bli klok av, full av innsikt, lærdom og eksistensiell vitalitet." Bård Hauge, Dagen
"Han belyser innsiktsfullt de spesielle problemene et adoptivbarn møter i det norske samfunnet." Knut Faldbakken, VG
"De som søker etter sin egen identitet kan finne at det er en viktig bok å lese." Kjell-Richard Landaasen, Vårt Land

"Man behøver verken å ha vokst opp i en adoptivfamilie eller på et lite sted, for å kjenne seg igjen i mange av episodene som formidles i romanen Kinamann. (...) Avslutningen er riktig spennende og velskrevet. Jeg leste boken med glede og anbefaler den gjerne til andre." Kjell Lehland, Adopsjonsforum

"(...) Jung Tjønn løser det hele med et elegant litterært grep som bringer boka til et klimaks på de siste sidene. En oppvekstroman om et relativt stillferdig liv som likevel har den dramaturgiske kurven til en krimmer - det er ikke hverdagskost. (...) en god roman om identitet. Den fortjener svært mange lesere." Erik Newth, forfatter http://newth.net/eirik/2011/06/17/kinamann/

"Forfatteren har skrevet en gripende og tankevekkende bok om identitet, tilhørighet og familie, som stiller store, grunnleggende spørsmål om hvem vi er og hvordan vi blir som vi blir." Litteraturklubben http://www.dbbok.no/dbbok/product/product-detail.action?id=P2_72341

"Ei hjerteskjærende fortelling... Men også så vakker!" Øystein Hauge, forfatter

"Romanen er svært velskrevet og godt oppbygget. I lys av 22.07.11 er dette også en viktig bok som bør leses av mange. Kinamann anbefales sterkt." Telling Stories, bokblogg http://dreamworkplay.blogspot.com/2011/08/kinamann-av-brynjulf-jung-tjnn.html

"Den er rørende og tankevekkende. (...) Boken har også fått meg til å tenke en god del på hvor viktig det er å kunne kjenne sitt opphav og våre røtter, uansett om du er adoptert eller ikke. Hvor vi kommer fra er viktig for vår identitet, for at vi skal kunne definere hvem vi er og hvorfor vi blir som vi blir. Anbefales!" Med egne ord, bokblogg http://annelmeyer.blogspot.com/2011/09/kinamannet-bestilt-barn.html

Brynjulf Jung Tjønn

Brynjulf Jung Tjønn (f. 1980) er en kritikerrost og allsidig forfatter, som skriver for både barn, ungdom og voksne. Han er oppvokst i Feios i Sogn og Fjordane, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Oslo. I 2002 debuterte han med romanen Eg kom for å elske. Han har senere utgitt flere romaner og diktsamlinger for voksne. Blant romanene kan nevnes de kritikerrosteKinamann(2011),Alt det lyse og alt det mørke(2017) – ogKvar dag skal vi vere så modige(2021), som ble belønnet med P2-lytternes gjeve romanpris.

I 2022 kom diktsamlingen Kvit, norsk mann, som traff både kritikerne og et bredt publikum, og raskt ble trykket i flere opplag. VGs begeistrede anmelder, Trine Saugstad Hatlen, beskrev blant annet Kvit, norsk mann slik «... en knyttneve av en bok (...) noe av det sterkeste jeg har lest» – og ga den terningkast 6! Boken ble tildelt Ungdommens kritikerpris, Kritikerprisen for beste voksenbok og Nynorsk litteraturpris. I juryens begrunnelse kan man blant annet lese: «Det er ensamling vonde og kloke – men tidvis også morsomme – dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Gripende, rystende og viktig ...»
Brynjulf Jung Tjønn debuterte som barnebokforfatter i 2009 med den kritikerroste I morgen skal vi sitte i solen. Og i 2013 kom ungdomsromanenSå vakker du er, en bok som både ble nominert til Kulturdepartementets litteraturpris, og tildelt Brageprisen, med følgende beskrivelse fra juryen «... rytmisk, billedsterk og poetisk (...) en bevegende og håpefull fortelling ...» Bildeboken fra 2016, Den finaste historia, illustrert av Øyvind Torseter, ble av Dagbladets anmelder Marie L. Kleve beskrevet slik: «En klassisk allalderbok (...) Tjønn og Torseters eventyrverden er et fascinerende og bevegende univers.»