I mars 2020 stengte verden ned, og forble – med unntak av en liten periode høsten 2021 – helt eller delvis nedstengt i to og et halvt år. Arbeidsplasser ble flyttet til kjøkkenbord og kjellerstuer, skoleundervisning til Teams, hverdagshandelen til oda.no. Fotballtreninger, konserter, lesesirkler, bryllup og begravelser, ble enten avlyst eller avholdt med strenge regler for antall og avstand. Kort sagt ble de aller fleste av arenaene der vi mennesker søker felleskap borte eller desimert over natten. Det er som om hele verden har vært med på et eneste stort ensomhetseksperiment, hevder forfatter Hilde Østby.

Utfallet av dette eksperimentet er verdt å dvele over, for denne diagnosen ikke er noe man skal ta lett på. Forskning viser at ensomhet, dersom den blir kronisk, er farligere for helsa enn å røyke 15 sigaretter om dagen.

I Kart over ensomheten går Hilde Østby personlig, filosofisk og journalistisk til verks for å forstå en av våre mest gåtefulle og underkommuniserte folkehelseutfordringer. Hun intervjuer forskere, forfattere, filmskapere og kunstnere, og sist men ikke minst: Mennesker som på ulike måter er rammet av ensomhet. Hun viser oss hva ensomhet gjør med oss, og spør seg hvor den kommer fra. Det er et spørsmål som kan besvares både medisinsk og eksistensielt. Kanskje er det mekanismene som driver oss fra hverandre, som i neste omgang kan føre oss sammen? I så fall er ensomhet noe vi må løse i fellesskap, gjennom felleskap, og for felleskapets.

En av årets viktigste utgivelser – om vi er mange nok som leser den.

Tung materie til tross; her er det håp og lys i teksten. For når vi vet hva det er som bidrar til den dysfunksjonelle ensomheten, kan vi gjøre noe med det både som samfunn og enkeltindivider. Måten Østby har løst boka på får frem budskapet og gjør det til medrivende lesning. Bedre forskningsformidling skal man lete lenge etter!

Tematisk sett må dette også sies å være en av årets viktigste bøker. Kanskje til og med den viktigste? Men det kan den bare bli det om vi er mange nok som leser den. Måtte flere finne veien til bokhandelen og biblioteket, plukke boka opp, lese den, dele den, diskutere den. Da evner vi kanskje i større grad å se og bli sett. Se hverandre i øynene, gi den ekstra omsorgen, vise oss og bli akseptert for den vi er, innerst inne.