Kampen mellom friske og syke

For essaysamlingen Fellesskapets kunst mottok Freddy Fjellheim glitrende kritikker. Nå er bokens første essay, Kampen mellom friske og syke, utgitt som e-bok.

Essayet tar utgangspunkt i sykdommen ME, eller kronisk utmattelsessyndrom, men handler vel så mye om vårt menneskebilde i klimakrisens tid. Her undersøker forfatteren utvekslingene mellom friske og syke, den sosiale sensuren som rammer dem som blir syke, og han dokumenterer med tydelige eksempler hverdagsspråkets sosiopatologi.
Kan sykdom forstås som en sunn reaksjon på et samfunn som stiller altfor upresise krav til sine borgere? Mens sykdomsfrykten og sunnhetsidealene, som i vår tid har nådd nye høyder, gjør oss blinde for sykdommens fellesmenneskelige opphav? Det er sagt om dette essayet at det beskriver en hel samfunnstilstand.

Solidariske essays

"Friske og syke, klima og politikk, analyseres med sjelden tydelighet."
NINA DESSAU , Klassekampen

Kapitalfriske mennesker
"Han skriver verken i overført betydning eller terapeutisk. Men rett ut og helt inn. En rebell som ikke tar vår «lille frykt» og unnfallenhet overfor kronisk syke på ramme alvor."
Olav Egil Aune, Vårt Land

Solidariske essays

"Fjellheim er en setningsfiksert perfeksjonist, en sakprosaens Flaubert(...)Han er en forfatter som tar språkets arbeid innover seg, og bryter med kraftige setninger inn i fastsementerte forståelsesmønstre og stereotypier."

Freddy O. Fjellheim

Freddy Fjellheim er født i Fredrikstad i 1957. Han debuterte som forfatter med 1. Olsens Bok (1983) som ble utgitt psevdonymt. Hele Fjellheims forfatterskap er preget av en stadig utprøvning av litterære uttrykksformer. Poesi, prosa og sakprosa veksler om tyngdepunktene, og sjangere integreres i forløp som har leserens våkenhet som siktemål. Slik kan man i Fjellheims bøker lese om temaer som vanligvis ikke behandles innenfor ett og samme verk.

Forfatteren er en aktiv deltager i offentligheten gjennom essays og artikler til aviser og tidsskrifter. Han arbeider også som kritiker av litteratur.

"I essaysamlingen «Fellesskapets kunst» dundrer Freddy Fjellheim løs med feberhet energi på nasjonens politiske alterbilder(...)Fjellheims språkbevissthet er ren krystall. Sjelden kan vi lese en bok på norsk hvor det frister oss mer å hente sitater."

"Man kan være enig eller uenig med forfatteren, man kan bli provosert og irritert av hans skråsikkerhet og (rettferdige) harme, men det hersker ingen tvil om at dette er skrivekunst fra øverste hylle, i mange passasjer like retorisk elegant, intelligent og avansert, og like sitatvennlig, som nevnte Georg Johannessen."

"Han skriver verken i overført betydning eller terapeutisk. Men rett ut og helt inn. En rebell som ikke tar vår «lille frykt» og unnfallenhet overfor kronisk syke på ramme alvor."

"Friske og syke, klima og politikk, analyseres med sjelden tydelighet."