Jeg skriver språket

Hva er språk? Hva er bevissthet? Hva er poesi? Hva vil det si å være et menneske?

William Blake og Shakespeare, Georg Johannessen og Captain Beefheart er noen av dem vi møter i dette storslagne langdiktet, der dikteren lar de grunnleggende spørsmålene rulle i en stor bølge av poesi.

Terje Dragseth fikk Triztan Vindtorns poesipris for sin forrige diktsamling Bella Blu.

Hva er språk? Hva er bevissthet? Hva er poesi? Hva vil det si å være et menneske?

Terje Dragseth

Terje Dragseth (f. 1955) har siden debuten med Offerfesten (1980) utgitt en rekke bøker som har befestet hans posisjon som en av våre mest innovative og tydelige poeter. For Bella Blu: Håndbok for verdensrommet fikk han Triztan Vindtorns poesipris i 2013. Han har også mottatt F.P. JACs mindelegat i 2016.

"Her møter jeg en erfaren dikter, en som har jobbet med ord og språk og rytme i mange år, som har bred lesning og dyp orientering, som øser av sin poetiske overflod.(...) Dette er hele skriftens, språket, poesiens og litteraturens
historie som er forsøkt fanget i noen linjer."

"Diktet er en klagesang, og en hvalsang, en seierssang i Iliadisk stil:En reise i tid og rom."

"Terje Dragseth viser seg som en Henrik Wergeland av vår tid i denne energiske diktsamlingen.(...) Langdiktet blir aldri kjedelig å lese, en skulle heller ønske at det ikke tok slutt".

"Jeg skriver språket er en enkel bok om sammensatte forhold, med et fortryllende fravær av poetisk hokus pokus.(...) På sitt ypperste gir Dragseths fasett- øynepoesi leseren følelsen av å bevege seg i full fart gjennom verden med flere par øyne."

"....ei subtil undersøking av språkets underlag, av språkets grunnføresetnad i si eiga brukshistorie. Ekstra spennande blir det når ein ser at forfattaren òg teppebombar teksten sin med fenomen som i utgangspunktet ikkje er språklege, frå små atom til ulike fenomen i naturen og menneskelivet. Stordiktet ekspanderer frå ei undersøking av heile den menneskelege førestillingsverda som ein del av dette feltet ein kan høyra, som bakgrunnstøy, eller kva ein skal kalla det, når ein orienterer seg i verda".

"Sjeldan eller aldri før har vi vel møtt ein slik konstentrasjon om skrifthistorie og om det å skriva fram historie og samtid, menneske, ting og sosiale relasjonar, det heslege og det useieleg vakre, det realistiske og det bortanfor som berre diktet kan fange inn".