Jeg har prøvd å bli venn med dyrene

Kjersti Bjørkmos dikt preges av et stort lyrisk overskudd. Diktene har et overraskende og sterkt billedspråk, som utvider erkjennelsesrommet og gir en nostalgisk følelse av poetisk fryd. Jeg har prøvd å bli venn med dyrene er poesi-poesi på den gode måten, hvor bildene er uventede og vektige, morsomme og talende.

Gardinene mumler som om vi var statuer

Oldefar klarer ikke å holde munnen lukket.

Underkjeven har blitt for tung

og synker mot hjertet. For mange dager

har krøpet inn i skjelettet.

Han er skarp og gal ved vinduet og sier

det er ingenting som ordner seg.

I leilighetene over gaten ser vi at lamper tennes.

Han sier De overgir seg altså

én etter én.