"De sto på badet da telefonen ringte. Hun i bare underbukse og den store fiolette T-skjorta hun pleide å sove i. Tennene allerede pusset. Tanntråden gjort. Hun så på ham. Han ristet på hodet. – Det kan være Marianne, sa hun. – Det kan være noe med barna. – Ikke ta den, sa han. Hun så på ham. Det ringte tre ganger, fire. – Vi har lagt oss, vi sover. Hun tok den på det femte ringesignalet, hun sa bare ja og en gang til ja, plukket med seg bukse, sokker, bh og genser og gikk ut av badet, ned trappa. – Inger! ropte han lavt etter henne. – Du kan si nei."
