Imot døden

Når et menneske dør, forsvinner en hel verden. Hvordan skal vi forholde oss til dette uunngåelige faktum?
Bernhard Ellefsen nærmer seg spørsmålet ved å gjøre det han kan best: lese og skrive. Med utgangspunkt i alt fra litterære klassikere og helleristninger til samtidslitteratur og spillefilmer, skriver han engasjert om det han kaller «verdenstapet».
Ellefsen sirkler inn det vi alle en gang skal miste, og fortellingene vi trenger for å leve mens vi fortsatt er her. I hans øyne er litteraturen noe vi skal bruke, som et redskap for å tenke og forstå. Imot døden er et tankevekkende og klokt langessay av en av Norges skarpeste kritikere.

«[...] dødsangst forvandles til vital protest [...] Ellefsen fremstår som en i beste forstand begeistret litteraturleser og -formidler. [...] Når Ellefsen utfordrer døden handler det ikke om å besverge et hinsidig liv, hverken i form av sjelens udødelighet eller i form av slekt som følger slekters gang - men om større meningsfylde i livet før døden. [...] på alle måter oppkvikkende lesning!»

Bernhard Ellefsen

Bernhard Ellefsen (f. 1984) skriver om bøker i Morgenbladet. Han ble kåret til «Årets kritiker» i 2014 og vant Arne Hestenes’ journalistpris i 2016. Imot døden ble utgitt i 2018 og var hans første bok. I Ellefsens andre bok, Det som går tapt, byr han på kloke og eggende tekster som vekker engasjement for både naturen og litteraturen – og for hva de to sier om hverandre. Bakteppet for Ellefsens andre bok er klima- og naturkrisen, men han er vel så opptatt av det vi står i fare for å overse i vår egen natur. Han skriver både om reiselitteratur og om litteratur som forholder seg til naturen.

«Ellefsen vil bruke litteratur å tenke med, og Imot døden stimulerer virkelig tanken. Ved å velge et klart, fryktsomt perspektiv og lese ut fra det, provoserer Ellefsen til tenkning både med og mot teksten. Et godt grep er fortellinger fra forfatterens nærmiljø i Østfold. Store felt med helleristninger bringer ham til bokas sentrale spørsmål: Hvordan forstå et menneskeliv?»

«[...] et engasjerende essay av den eksistensialistiske sorten. Ikke bare fordi han skriver om hverdagslige situasjoner, men også fordi han oppfatter spørsmålet om vårt forhold til døden som det viktigste.»

«Er dette en bok jeg kan bruke til å tenke med? I aller høyeste grad. Jeg har tenkt, og snakket om, denne boka på måter og i et omfang jeg sjelden gjør med bøker jeg anmelder. Slik sett er det et svært vellykket litterært essay.»

«[...] eit velskrivne og svært leseverdig essay som handlar om litteratur som nødvendig for å yte motstand mot døden. [...] Bernhard Ellefsen gir gode lesingar av tekstar som på ulikt vis handterer erfaringar av død og dødsangst [...] Ellefsen inviterer til samtale om noko vi sjeldan snakkar om.»