Ikke helt aleine

"- Dere jugde om alt samma, sa jeg lavt uten å se på senior. - Du og farmor. - Jugde? - Ja, eller dere sa ikke noe. Om åffer mora mi forsvant, hva som hendte. Men jeg veit det nå."

Alt ordner seg, sa farmor i første bestandig når senior fikk en raptus. Men det gjorde ikke det. Ikke før Aleksander kommer til Kråka, ungdomshjemmet. Der får han sin første venn. Og han møter en voksen som lytter til ham, som det går an å snakke med - for eksempel om jakten på sannheten i det som var. Om mora som forsvant. Og om faren som sitter inne, faren som er en drittsekk, men som er faren hans likavel.

Les også:

Du slipper ikke unna