Ida tar ansvar

Nominert til Tarjei Vesaas debutantpris 2019!
Ida tar ansvar er bekmørk og morsom på samme tid. Den handler om internett-stalking og ensomhet, om å sykle fra katastrofetankene sine, om dronningepler, vannmeloner og hamstere. Men først og fremst handler den om å finne sin oppgave i det aller største gruppearbeidet – livet.
Ida flytter hjemmefra for å studere psykologi på Blindern. Hennes største frykt er terror. Det bedrer seg ikke når hun treffer Aksel, en ensom ulv som tar opp fag og nærer en mistenkelig interesse for våpen. Ida blir både fascinert og frastøtt. For hva er egentlig greia med Aksel, og hva er han i stand til å gjøre?

Gradvis innser Ida at hun må gå drastisk til verks for å stagge sin egen eskalerende frykt. Men ordner det seg alltid for snille jenter? Og hva er, når alt kommer til alt, viktigst: Å redde Aksel, verden eller seg selv?

Kjersti Halvorsen

Kjersti Halvorsen (f. 1993) er oppvokst i Lier. Hun er tidligere student ved Forfatterstudiet i Bø, og ferdig utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo. Ida tar ansvar (2019)var hennes debutbok, og for den ble hun nominert til Tarjei Vesaas debutantpris. Boka er også blitt til TV-serie, regissert av Rikke Gregersen. Superbruker (2024) er hennes tredje roman.

«Skremmende og godt skrevet om angst generelt og angst for terror spesielt.»

«Den finurlige dobbeltheten mellom hva som er tvangstanker og realitet er mesterlig kommunisert. Boka er en gyser, framstilt som en detektivroman hvor leseren vender blad i spenning på neste avsløring. Idas følelser går i bølger, mellom katastrofetanker og gode opplevelser. Mellom tanker og hendelser som roer, og frykt som nærmest er paranoid. Og leserens opplevelser bølger med, akkompagnert av spenningen om hun kan komme ut av angsten.»

«dette er skremmende bra, både innholdsmessig, tematisk og stilistisk.»

«en liten perle (...). Boken minner litt om en detektivroman, og Halvorsen skriver sylskarpt om nettstalking, angst og generell frykt. Det handler om å forsøke å stagge katastrofetankene, noe mange av oss kan trenge nå.»

«Kjersti Halvorsen treffer en nerve mellom frykt og sykelig angst.»

«Kjersti Halvorsen er god på det ekle, avskyelige.»

«Mørkt morsomt på et underdrivende deadpan-vis, en galgenhumor som kler angsten.»

«Det blir aldri kjedelig. Halvorsen holder en stø kurs gjennom hele romanen (…). Under lesningen av Ida tar ansvar er det uunngåelig å ikke spørre seg selv hva man hadde gjort i en lignende situasjon. Hvordan behandle noen som har falt på utsiden? Dette er en god debutroman, den er karakterdrevet, og er ikke avhengig av et fikst plot for å lokke til seg lesere.»

«en minneverdig roman, som rister i balansenerven og kiler brekningsrefleksen»

«Kjersti Halvorsen sin debut er tufta på ein genial idé.»
«Som ei Elfriede Jelinek og ein Albert Camus går Kjersti Halvorsen kompromisslaust til verket og lar hovudpersonane i romanen gå i ekstreme retningar. Ho dissekerer dei vanskelegaste sidene med samfunnet vårt på ein svært interessant måte ved å undersøke to øydelagde tjueåringar.»

Kjersti Halvorsen, født i 1993, er oppvokst i Lier. Hun debuterer med romanen Ida tar ansvar, om 22 år gamle Ida som, etter å ha møtt veggen under litteraturstudier i Trondheim, nå begynner å studere psykologi på Blindern i Oslo. Der møter hun etter hvert Aksel. Han er aktiv på incel-grupper på nettet, et forum for unge menn som lever i ufrivillig sølibat og som av den grunn er bitter både på kvinner og samfunnet. Ida finner også bilder av Aksel som poserer med våpen på nettet, og begynner å bekymre seg for at han er en potensiell ensom-ulv terrorist. Spørsmålet er om frykten er reell, eller om den bare er et uttrykk for Idas egen angst og paranoia. På tross av at romanen undersøker høyst alvorlige og dagsaktuelle problemstillinger, presterer den samtidig å være både vittig og underholdende.

«Glitrende språk [...] presist og observant [...] Romanen utforskar blant anna kva som kan skape grobotn for einsemda og framandkjensla hos unge gutar, som gjer at dei kan ende opp som kvinnehatarar, samfunnsforaktarar og lause kanonar - eller skuleskytarar. Det er godt skildra, og ein går i seg sjølv mens ein les.»