I Sigrid Undsets hage tar deg med inn i hagen på Bjerkebæk, forteller historien om hvordan Undset dyrket, sådde, gravde og skapte sin egen drømmeverden der. Den undersøker hvordan hagen, dette levende kunstverket, speiler Undsets indre liv. En fortelling om skaperkraft, kjærlighet til naturen og å forme en egen verden.
En maidag i 1919 gikk Sigrid Undset av toget på Lillehammer skysstasjon. Hun var midt i livet, 37 år gammel og mor til Anders på seks år og Maren Charlotte på snart fire. Dessuten var hun gravid med barn nummer tre, med termin allerede i august. Hun kom reisende alene.
Bjerkebæk ble hennes hjem resten av livet. Der gikk hun i gang og forvandlet den golde, steinete tomta til en frodig og kompleks hage, til både nytte og glede. Hele sitt liv hadde hun drømt å gjøre dette. Da hun fikk statens diktergasje, brukte hun hele summen på plantejord. Arbeidet med å skape hagen var hardt, men snart vokste det fram en idealverden rundt de gamle tømmerhusene hvor hun levde og skrev.
Innenfor de tykke tømmerveggene på Bjerkebæk satte hun seg ned og skrev bøkene om Kristin Lavransdatter. Det må ha vært noe ved dette stedet som fikk hennes forfatterskap til å folde seg ut i sin fulle bredde. Kanskje var det nettopp arbeidet med hagen?
«Jeg elsker dette gamle huset usigelig … I sommer, da riddersporene blomstret og dannet hekk langs hele den ene side av veien, rosene på den anden, var det en fryd at våkne hver morgen og se ut.»
– Sigrid Undset, 1925
