I ly av en ruin

I ly av en ruin er en roman om å stanse opp midt i livet og peke på hva som skjedde, hvem som lyktes og ikke, hvem som ble sprengt i luften og hvem som fortsetter.

En sommermorgen på et gjestgiveri i Grong: Bent Kofoed lar tanken drive mot kvinnene som omgir ham. Den ene er død, den andre er døende og den tredje er hans kone, den fjerde hans datter, den femte morløs. Uansett hva og hvem de er, har Bent god grunn til å reflektere over sitt forhold til dem.

En bok om sykdom og uforskammet god helse, om en biologisk gåte og indianere. En reise inn i ukjent terreng, ført i et stramt, rytmisk og assosiativt språk.

I ly av en ruin er en roman om å stanse opp midt i livet og peke på hva som skjedde, hvem som lyktes og ikke, hvem som ble sprengt i luften og hvem som fortsetter.

"Her trekkes tråder mellom mennesker og hendelser med en energisk ordanvendelse som sneier både det brutale og det fascinerende; det svever noe ordløst innimellom linjene som skaper en særegen spenning mellom tekstelementene. (...) Nei, dette er ikke banalt, men basalt. Det er all grunn til å se opp for Astrid Nordang."

"I den grad noen hører på anmelderes anbefalinger, burde de få med seg denne boka under treet. For Nordang er god."

"[...]som leser blir man revet med. [...] Astrid Nordang debuterte i 2003 med romanen «Svart honning», og for en som har lest «I ly av en ruin», er lysten til å smake på «Svart honning» absolutt til stede."

Astrid Nordang

Astrid Nordang (1964 2025) vokste opp på Nesøya i Asker. Hun debuterte i 2003 med den kritikerroste romanen Svart honning, siden fulgte 7 romaner. Anita (53) fra 2022 ble Nordangs siste roman, og anmelder Hilde Vesaas i Dag og Tid framhevet blant annet det hun kalte «meisterlige» grep og «aktualitet kopla med det evige og eksistensielle». Nordangs forfatterskap gransker temaer som identitet og seksualitet, kunst og natur, historie i lys av nåtid, tragedie og komedie, gjerne med en mytologisk vri.

Astrid Nordang beskrev bøkene sine som «samtidsromaner som rommer historiske dimensjoner og forsøker å ta tempen på vår egen tid. Bøker er en egen reise, i mitt tilfelle er det ofte bokstavelig, da jeg gjerne lar protagonisten forflytte seg til et annet land. Etter hvert som bøkene skriver seg fram, oppstår relasjoner som sentrerer rundt et plot, og gjenspeiler noe av min egen personlighet.»