Er Norge et bedre samfunn i dag enn på 1950-tallet? Inge Eidsvåg mener ja, men med forbehold. Klimakrisen henger som et Damokles-sverd over oss alle.
Spennvidden i denne boka er stor. Fra fiskersmåbruket på Hitra til rektorstilling ved Nansenskolen; fra lekens betydning til dannelsens muligheter; fra Alf Prøysens pedagogikk til Greta Thunbergs klimakamp. Og gjennom det hele strømmer en livslang kjærlighet til lærergjerningen.
Er Norge et bedre samfunn i dag enn på 1950-tallet? Inge Eidsvåg mener ja, men med forbehold. Klimakrisen henger som et Damokles-sverd over oss alle.
Spennvidden i denne boka er stor. Fra fiskersmåbruket på Hitra til rektorstilling ved Nansenskolen; fra lekens betydning til dannelsens muligheter; fra Alf Prøysens pedagogikk til Greta Thunbergs klimakamp. Og gjennom det hele strømmer en livslang kjærlighet til lærergjerningen.
Inge Eidsvåg er født i 1947 på Hitra i Sør-Trøndelag. Han er cand.philol med historie hovedfag og har vært lærer i grunnskolen, ved Ringve gymnas og ved Nansenskolen på Lillehammer. Der var han også rektor i perioden 1986–98. Fra 1999 har han vært lektor ved samme institusjon.
Inge Eidsvåg er en flittig bidragsyter til bøker, tidsskrifter, aviser og NRK. Han er fast spaltist i lokalavisene Hitra/Frøya og Gudbrandsdølen/Dagningen og fra august 2008 i DNTs medlemsblad Fjell og Vidde. Han har redigert seks essaysamlinger og skrevet bøkene Henders gjerning (1993), I livets labyrint (1996), Læreren. Betraktninger om kjærlighetens gjerninger (2000), Når livet kaster skygger. Refleksjoner om mening, omsorg og trøst (2002), Forunderlige øyeblikk (2003), Menneske først! (2004),Den gode lærer i liv og diktning (2005), Stille stemmer – indre bilder. Om lesningens velsignelser, farer og fryd (2007), Tanker ved treklaveret (2008), Minnene ser oss (2010), Men livet lever (2013), Underveis (2015), Døden (2017), I livets skole (2021) og Etterslått (2023).
I 1992 fikk Inge Eidsvåg "Brobyggerprisen" for sitt arbeid med å skape forståelse mellom mennesker med ulike religioner og livssyn, og i 1997 ble han tildelt "Kulturprisen for Gudbrandsdalen". I 2005 fikk han "Forsoningsprisen" for sitt dialogarbeid for demokrati, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning på Balkan.
