Noen steder har befolkningsvekst og arbeidsplassvekst, mens andre steder opplever fallende folketall og antall arbeidsplasser. Hva har vært drivkreftene for den utviklingen vi har sett i kommuner og regioner i Norge siden 2000?
En stor del av de regionale vekstmønstrene i Norge kan forklares av strukturelle forhold. Forskjeller i stedenes sentralitet, næringsstruktur og demografi kan forklare mye av de store ulikhetene i vekst som vi har sett de siste tjue årene. I denne boka viser vi hvordan vi har utviklet en regional vekstmodell, attraktivitetsmodellen, som kan forklare steders utvikling og predikere framtidig befolkningsutvikling. Befolkningsframskrivingene fra denne modellen avviker sterkt fra Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger for mange kommuner, spesielt i distriktene. Hvis vi har rett, vil befolkningsutviklingen i distriktene bli vesentlig svakere enn det som SSB framskriver og som er lagt til grunn i distriktspolitikken i Norge. Noen kommuner har oppnådd høyere vekst enn forventet av modellen, enten ved at de har hatt høyere innflytting eller sterkere arbeidsplassvekst i næringslivet. Slike kommuner har vært attraktive for bosetting eller næringsliv og har oppnådd sterkere vekst enn de strukturelle betingelsene tilsier. De aller fleste kommunene ønsker å stimulere sin egen befolkningsutvikling for å unngå sterk aldring og synkende barnetall i barnehager og skoler. I boka trekker vi fram mange eksempler på slike kommuner som har greid å vokse mer enn normalt.
Noen steder har befolkningsvekst og arbeidsplassvekst, mens andre steder opplever fallende folketall og antall arbeidsplasser. Hva har vært drivkreftene for den utviklingen vi har sett i kommuner og regioner i Norge siden 2000?
En stor del av de regionale vekstmønstrene i Norge kan forklares av strukturelle forhold. Forskjeller i stedenes sentralitet, næringsstruktur og demografi kan forklare mye av de store ulikhetene i vekst som vi har sett de siste tjue årene. I denne boka viser vi hvordan vi har utviklet en regional vekstmodell, attraktivitetsmodellen, som kan forklare steders utvikling og predikere framtidig befolkningsutvikling. Befolkningsframskrivingene fra denne modellen avviker sterkt fra Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger for mange kommuner, spesielt i distriktene. Hvis vi har rett, vil befolkningsutviklingen i distriktene bli vesentlig svakere enn det som SSB framskriver og som er lagt til grunn i distriktspolitikken i Norge. Noen kommuner har oppnådd høyere vekst enn forventet av modellen, enten ved at de har hatt høyere innflytting eller sterkere arbeidsplassvekst i næringslivet. Slike kommuner har vært attraktive for bosetting eller næringsliv og har oppnådd sterkere vekst enn de strukturelle betingelsene tilsier. De aller fleste kommunene ønsker å stimulere sin egen befolkningsutvikling for å unngå sterk aldring og synkende barnetall i barnehager og skoler. I boka trekker vi fram mange eksempler på slike kommuner som har greid å vokse mer enn normalt.
Knut Vareide er sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han var forsker ved Gruppen for ressursstudier fra 1985 til 1988. Fra 1998 til 1990 var han næringssjef i Dønna kommune. Etter en periode med diverse næringsvirksomhet på Helgeland returnerte han til forskningen i 1996 og har vært forsker ved Telemarksforsking siden da. De siste 22 årene har han drevet med forskning innenfor fagfeltet regional utvikling, hovedsakelig basert på kvantitative analyser og modeller. Modellene og analysene som Vareide har utviklet brukes i dag av mange kommuner, regioner og fylker i Norge som grunnlag for strategiutvikling og samfunnsplanlegging.
349,-
Produseres på bestilling. Sendes fra oss i løpet av 1–2 uker.
