Peter Broderick er etter flere plateutgivelser blitt godt vant til å skrive med pianoet, derav tittelen på denne boksingelen. Fordi: her er han uten. Og kanskje kan vi tenke oss disse dikta som det som skjer med musikerpoeten i det stille, backstage, etter instrumentene, etter konserten. Det han skriver ned, raskt eller langsomt, i en notatblokk. De halene av språk som alle melodier liker å logre med. Her er lek og fortelling, rytme og attitude. De første diktene til en ung musiker som til vanlig reiser kloden rundt med sangene sine, som til vanlig er omringet av mennesker. Bandet, venner, fans. Men ikke her. Her står han alene.
Gjendiktet av Tiril Broch Aakre.
Peter Broderick er etter flere plateutgivelser blitt godt vant til å skrive med pianoet, derav tittelen på denne boksingelen. Fordi: her er han uten. Og kanskje kan vi tenke oss disse dikta som det som skjer med musikerpoeten i det stille, backstage, etter instrumentene, etter konserten. Det han skriver ned, raskt eller langsomt, i en notatblokk. De halene av språk som alle melodier liker å logre med. Her er lek og fortelling, rytme og attitude. De første diktene til en ung musiker som til vanlig reiser kloden rundt med sangene sine, som til vanlig er omringet av mennesker. Bandet, venner, fans. Men ikke her. Her står han alene.
