Husbanken var et sentralt redskap i den omfattende statsstøttede boligbyggingen i etterkrigstiårene. «Husbankhus» og «husbankstandard» var og er velkjente begreper i norsk dagligtale. I løpet av de siste tjuefem årene har imidlertid Husbanken utviklet seg fra å være en rendyrket boligfinansieringsbank for folk flest, til å bli mer av en velferdsetat i en boligpolitikk orientert mot bostedsløse og andre vanskeligstilte. Husbanken og boligpolitikken 1996–2021 er en historiefaglig analyse av denne transformasjonen.

Faglitteraturen om velferdsstatens utvikling i Norge neglisjerer ofte boligsektoren, noe som er bemerkelsesverdig gitt at det er et av samfunnsområdene som endret seg aller mest fra slutten av 1970-tallet. Denne boken analyserer det store systemskiftet i norsk boligpolitikk (ca. 1978–2004), de behovsprøvde boligøkonomiske virkemidlenes utvikling (bostøtte, startlån mv.) og Husbankens rolle som boligsosial velferdsetat fra årtusenskiftet. Den gir dermed viktige bidrag til den historiefaglige forskningslitteraturen om bolig-, trygde- og velferdsstatsspørsmål.