
Frost
Roy Jacobsen
Laster...
Laster...
–Dagens Næringsliv
Roy Jacobsen har siden debuten i 1982 gitt ut over 25 bøker, som er oversatt til over 40 språk.
Roy Jacobsen (f. 1954) har utviklet sitt forfatterskap fra en markert debut i 1982 med novellesamlingen Fangeliv (som ble tildelt Tarjei Vesaas-debutantpris) til å bli en original, sterk og analytisk forfatter med særlig interesse for de underliggende psykologiske spill i menneskelig samvær. Roy Jacobsen ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Seierherrene (1991), en generasjonsroman som ble folkelesning. Den handler om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden, og ble hans store gjennombrudd som forfatter. I Marions slør (2007), en drivende historie fra det flerkulturelle Oslo, beveger forfatteren seg mot krimsjangeren.
Forfatterskapet rommer en rekke andre sentrale romaner, som Det nye vannet(1987), Grenser (1999), Frost (2003), Hoggerne (2005), Anger (2012) og Vidunderbarn (2009). Den siste ble en stor bestselger. Det ble også De usynlige (2013), Hvitt hav (2015), Rigels øyne (2017) ogBare en mor(2020). Bøkene er et stykke norgeshistorie skildret nedenfra. Her skriver Jacobsen om kystproletariatet gjennom familien Barrøy som bor på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Handlingen i første bok finner sted fra 1913 til 1928. De to neste bøkene spenner opp et større lerret, med det siste krigsåret 1944-45 og det første fredsåret som ramme for handlingen. Den foreløpig siste boken i serien, Bare en mor, er en roman om ansvar, foreldreskap og oversette sider ved vår nære fortid.
Oversikt over Barrøy-serien finner du her.
I 2019 kom Mannen som elsket Sibir, basert på erindringene til den tyske naturvitenskapsmannen Fritz Dörries (1852 -1953). Boken er skrevet i samarbeid med Anneliese Pitz.
Av Roy Jacobsen, 2010, Ebok
«... alle har rett til å være helt i eget liv, selv de halte og de blinde, selv de med et krater i fjeset, om så med litt hjelp, hvor hadde vi vært uten litt hjelp?»
Da finnene brenner og rømmer den lille byen Suomussalmi før russerne kommer i november 1939, blir én mann igjen. Det er vedhoggeren Timmo Vatanen. Timmo har bodd i Suomussalmi hele livet og kan ikke være noen andre steder. Og én mann må forsvare ruinene og gjøre de riktige tingene, om det er aldri så umulig, og om det ikke skaffer ham noen venner verken her eller der.
–Aftenposten
–Independent
–Dagbladet
–Klassekampen
–Fædrelandsvennen
Sendes umiddelbart
Ved kjøp av digitale produkter gjelder ikke angrerett. Lydbøkene og e-bøkene lagres på Min side under Digitale produkter, hvor man enkelt kan laste dem ned.