Haugianerne

Hans Nielsen Hauge og haugianerne er i dag etablerte helter i den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. I Haugianerne. Ånden og maskinen tar Trygve Riiser Gundersen oss med tilbake til samtida vekkelsen tilhørte. Hvorfor reagerte staten og embetsmennene på vekkelsen med redsel? Og hvor har den redselen blitt av siden? Resultatet er en ny fortolkning av en av de viktigste fenomenene i den moderne norske historien. Men også et helt nytt bilde av Norge før 1814 – et samfunn preget uro, undertrykkelse, forandring og motstand.

Trygve Riiser Gundersen

Trygve Riiser Gundersen (f. 1970) er forlagsredaktør, forfatter og kritiker. Riiser Gundersen har arbeidet med haugianerne og 1700-tallets kulturhistorie i en årrekke, og har utgitt arbeider bl.a. om bok og lesehistorie i Norge, norsk pressehistorie og framveksten av norsk offentlighet før 1814. Med boken Haugianerne
Enevelde og undergrunn vant Riiser Gundersen Brageprisen 2022 i klassen for sakprosa.

det er det sterkaste og mest fengslande historieverket eg har lese på lang tid.

«Med «Haugianerne» har Trygve Riiser Gundersen skrevet ny Norgeshistorie av ypperste merke.
... til tross for omfanget, er «Haugianerne» en fascinerende thriller av det intellektuelle slaget. Med stort engasjement skriver han så det gnistrer, diskuterer kilder og skildrer konflikter mellom fant og fut, prest og menighet, øvrighet og allmue. Nærmere bestemt leser Gundersen seg baklengs gjennom historien i et forsøk på å vise oss hvordan haugianerne framsto i deres egen samtid.»

«Ved å lese denne boken, som er essayistisk og springende, som Karl Ove Knausgårds bøker, som er påståelige og tvilende, som Enquists bøker, som er levendegjørende, som Peter Englunds bøker, opplever jeg det følgende: Jeg opplever historiens nærvær. ... En skikkelig levende bok, en grundig bok, en ekte god bok.»

[...] den mest dyptpløyende studien jeg har lest om de skjelv som rystet Danmark-Norge i den grad at øvrigheten tok til å forfølge vekkelsespredikanter, og buret dem inne.
Og den har den romanens språklige og dramaturgiske kvaliteter.

«Haugianerne har alt hva man kan finne på å kreve av grundighet, oversikt og kritisk refleksjon. Men å lese den, er som å lese en roman.»
«Fortellingen om haugianerne «binder sammen erfaringer, strukturer og kamper som sjelden er synlige, og som vi sjelden ser i sammenheng», skriver Riiser Gundersen. Dermed gjør den det mulig «å fortelle en ny historie om Norge». Det er et høyt mål å sette seg med en bok – men jammen tror jeg ikke det lykkes ganske fortreffelig!»
«At denne boken er blitt virkelig spennende å lese, skyldes at den henter så mange glemte historier fram i dagen igjen – historier om bondeopprør og gruvestreiker, vekkelser og religiøse svermerier – for å gi et aldeles uvanlig rikt og nært og levende historisk bilde.»
«Når språket i denne boken må sies å være helt uvanlig rikt og levende, er det blant annet på grunn av denne sansen for virkemidler man ellers tar for å være poetiske. Den gjør seg gjeldende både i stort og smått.»

«umåtelig interessant. ... Det er bare å gratulere med Brageprisen. Den var vel fortjent.»