Hatprat

Dette er den første boka på norsk som gir innsikt i hva hatprat er og kunnskap om hvorfor denne formen for språkbruk virker. Hvilke språklige virkemidler er det som gjør at noen lar seg forføre eller manipulere av mobbing, netthets og hatretorikk?

Hatprat er en form for språkbruk som kan forsterke og skape negative følelser, holdninger og oppfatninger overfor en gruppe mennesker eller et individ. Hatprat gjør skade, og kan føre til utrygghet og frykt hos utvalgte grupper og individer. Språkbruken kan redusere folks verdi som menneske, og på den måten være et angrep på deres verdighet. I sin ytterste konsekvens kan hatprat inspirere og motivere til hatkriminalitet og terrorisme ved hjelp av voldsoppviglende ytringer.

Anne Birgitta Nilsen

Anne Birgitta Nilsen er professor ved OsloMet – storbyuniversitetet og har sin faglige bakgrunn fra anvendt språkvitenskap, arabisk og midtøstenstudier. Hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler og er redaktør og forfatter av flere fagbøker. Hun formidler også aktivt forskningsresultater i kronikker i aviser og tidsskrifter.

– Hatprat er som en gift som inntas i små doser. Den er ikke skadelig eller merkbar med én gang, men over tid blir den ekstremt skadelig, sier Anne Birgitta Nilsen, forfatter av boka "Hatprat".

– Tenk på tiggerforbudet. Det er rettet mot én bestemt gruppe. Det dukket ikke opp av seg selv, det henger sammen med hvordan språkbruken rettet mot roma har utviklet seg over tid.

I dag ble boka "Hatprat" lansert. – Vi skolerer våre medlemmer i å delta i debatter på nett, men slik debattklimaet er i dag, er det fremdeles mange som vegrer seg, sier Raymond Johansen (Ap) til Utrop.

En ambisiøs bok med bevisstgjørende analyser av hatretorikk i samfunnet.

Med ytringsfriheten følger et ytringsansvar, hevder lingvisten Anne Birgitta Nilsen. Ansvaret innebærer «å unngå å si noe som kan ha alvorlige konsekvenser for noens menneskeverd, men også å ta til motmæle mot hatefulle ytringer». Det eksplisitte ansvaret jeg blir gitt som leser, går som en rød tråd gjennom boken. Hatretorikken henvender seg ikke bare til et offer, sier Nilsen, den er også «rettet mot et bredt ukritisk publikum». Hvordan kan vi realisere dette ansvaret?

Vi er altfor slappe til å ta til motmæle når hatet brer seg i kommentarspaltene. Det er grunnen til at hatpraten får utvikle seg, mener språkforsker.

Se innslaget 6 minutter inn i sendingen.

Forskning. HiOA-forsker Anne Birgitta Nilsen mener at folk i mye større grad burde ta til motmæle mot nedsettende prat om andre. Hun har skrevet boka «Hatprat».