Gaute & Veronika

Men først og fremst er det den uforlignelig stemmebeherskelsen som utmerker denne jeg-fortellingen, der en helt alminnelig kvinne i 60-årene legger ut om sin forstadstilværelse i Bergen. Med sin tørre, snusfornuftige stil, og iblant med ufrivillig komikk, formidler hun noe vesentlig om livets og dødens realiteter, midt oppi det hverdagslige. Jeg har tatt meg i å humre ofte og lenge over mange partier under lesningen. Jeg tror vi blir glad i denne damen på tross av eller kanskje på grunn av hennes brister, men mest av alt fordi hun blir så virkelig for oss, høres så autentisk ut, og insisterer så ubesværet på å være seg selv, komme hva som komme måtte.

– Eirik Lodén, Stavanger Aftenbald