Rettferdigheten har innhentet Rocambole, og han må sone straffen for sine forbrytelser. I bagnoet i Toulon sitter han som fange nummer 117. Men han tenker verken på hevn eller flukt. I mange år finner han seg rolig i sin skjebne. Han bevarer minnet om Blanche de Chamery rent i hjertet sitt og angrer på det han har gjort. Rocambole er kanskje glemt, men han er ikke død! En dag ser han en ny oppgave foran seg: Han vil kjempe for det gode og beskytte samfunnets svakeste – de som lider uten skyld. Han nøler ikke lenger, men bruker all sin medfødte list for å nå det nye målet sitt. Ingen kan stanse Rocambole når han har en sak og noen å kjempe for. Galeislavens lenker klirrer og faller.
