Fyrvokterne

Du skal lete lenge etter ei barnebok som oser mer sjøsprøyt og sand enn Inga Sætres «Fyrvokterne» i sommer (..) slekter på Tove Janssons fortellinger, både visuelt og tematisk: Illustrasjonene er detaljrike (...) med myke akvareller i sterke farger.

Voksne lesere vil kose seg (...) les den gjerne for og sammen med litt større barn som allerede har lært seg å lese selv, og la dem få god tid til å gå på skattejakt i illustrasjonene. Det er de verdt.

Les mer

– Dagbladet 04.07.15

"«Fyrvokterne» er historien om at penger ikke nødvendigvis kan kjøpe alt her i livet. [...] Inga H. Sætre viser nok en gang hvor mye arbeid og teknikk som ligger bak den tilforlatelige, litt naive streken hun de siste 10-15 årene har utviklet som illustratør av egne og andres bøker. «Fyrvokterne» byr på flotte bilder, klare stemninger og interessant fargebruk."

Les mer

– Gudbrandsdølen Dagningen

"Inga H. Sætre har etablert seg som en spennende og samtidig sikker bokkunstner [...] Hun lykkes i å gjøre historien om disse to gamle surrehodene spennende. På denne ensomme øya oppstår personlige konflikter og drama med stor rekkevidde. Fortellingen har symbolske kvaliteter, men er også en ekstremvariant av en realistisk virkelighet, om mennesker som i dag lever nøysomt etter gamle tradisjoner uten merkbar innflytelse fra den raskt forandrede verden. [...] Særlig akvarellene med kraftig og munter fargebruk gir mye liv. [...] Sætres bok har kraft, og står faktisk som et fyrtårn og lyser. "

Les mer

– Aftenposten

Inga H. Sætres bok om to fyrvokterdøtre er lunt morsom og fantasifullt illustrert. [...] «Fyrvokterne» viser en ny side av Sætre, i alle fall for dem som bare kjenner henne gjennom tegneseriene. Den enkle streken og håndteksten er fortsatt til stede. Men gjennom boken blir den supplert med akvareller og lek med ulike konturer, samtidig som at mesteparten av fortellerteksten er maskinskrevet. Det fungerer som en helhet nettopp fordi Sætres uttrykk så fint skinner igjennom uansett hvilken teknikk hun bruker i illustrasjonene, og at historien konsekvent blir fortalt i dobbeltsidige oppslag. [...] Universet i boken er så særpreget og fengslende at jeg reagerte nesten like sterkt som hovedpersonene da Ola og omverdenen plutselig deiste inn hoveddøren i fyrvokterboligen. [...] Om Sætre har interesse for det, kan jeg ikke annet enn tenke at det ligger potensiale til mange flere historier fortalt fra den lille øyen med fyrtårnet langt til sjøs der du ikke lenger ser land.

Les mer

– Barnebokkritikk.no

"Teksten har en underfundighet og en fargerikdom jeg liker. Det beste med Fyrvokterne er likevel de kraftfulle illustrasjonene. Noen ganger med minst mulig virkemidler, strippete, nærmest skisseaktige, andre ganger maksimalistiske og overdådige. Og hun bruker virkelig hele rommet. Dynamikken mellom det nære og det fjerne, det detaljrike og det enkle er effektfull. [...] Dette er blitt en bok om vennskap, sjalusi og grådighet, om hvordan vi lar oss forføre og hva som egentlig er viktig. Den er morsom, den er eventyrlig og den er full av bilder jeg gjerne vil dykke ned i. Denne boka vil jeg lese høyt for et barn. Og bli varm om hjertet."

Les mer

– Fædrelandsvennen