Folk samler seg nede ved vannet for å feire sankthans, danse og brenne bål. Selv forstanderparet er med. Lucie går en liten tur langs Smålungerens bredd og befinner seg snart på den andre siden av vannet – langt borte fra de andre fattiglemmene. For sent oppdager hun at hun er gått i en felle.

Lucie kjente hårene reise seg i nakken og snudde seg uendelig sakte. Der var han, bare et stenkast unna – den falske bedemannen! Hun ropte om hjelp, men støyen fra manufakturlemmene på den andre siden av vannet var for høy til at de kunne høre henne.

Mannen tok et skritt nærmere, og ansiktet åpnet seg i et glis.

«De kommer til å se deg om du skader oss!» ropte Lucie.

Mannen tok enda et skritt nærmere. «Avstanden er for stor til at de ser ansiktet mitt. Men det har du gjort. Derfor må du dø.»