Før de henter oss

Alma og Oskar bor i et utarmet landskap. Den næringsrike jorda har blitt skylt vekk, og alt som er igjen er noen få gamle naboer og en snart nedlagt bensinstasjon. Hver dag ser de etter bilen som skal komme og hente dem, og da er det viktig å være klar. Vi følger Alma gjennom det pre-apokalyptiske landskapet, hvor hun må gjøre det hun kan for å holde styr på Oskar og dagene, og i erindringen av et brutalt, glimtvis vakkert liv.

Peter Franziskus Strassegger

Peter F. Strassegger ble født i 1984, i Graz i Østerrike. 12 år gammel flyttet han til Jæren, et sted han vendte tilbake til etter et opphold i Oslo som voksen.

Strassegger debuterte med romanenStasia (2012), som han ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris for. I 2015 ga han ut den kritikerroste romanen Før de henter oss, og i 2017 utkom Slutten på flagget vårt, også den til kritikerros. Om stein og jord er hans femte roman.

"Almas usentimentale, flakkende beretning mellom før og nå virker troverdig, tangerer eksistensielle kjernespørsmål og baserer seg på presise sanseinntrykk (...)"

”Strassegger skriver ikke bare troverdig, men skaper realistiske og fremmede verdensbilder. Her viser han et nært slektskap til Jan Roar Leikvoll ...Med Før de henter oss byr Strassegger på en sår roman om ensomhet og alderdom. Over to bøker har han vist dyp innsikt i menneskelig bevissthet og en evne til å gi liv til eiendommelige karakterer.”.”

"Strassegger viser oppfinnsomhet og en imponerende vilje til å skildre en virkelighet som ligger milevis fra sin egen. I 2012 fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris for et lignende kunststykke, «Stasia» (2012). Med årets roman strammer han grepet ytterligere og fører leseren inn i en klaustrofobisk og bisarr gammelmannsverden [...]
en stilistisk sterk og målbevisst forfatter. Jeg blir dessuten grepet av den tilårskomne Alma som er i ferd med å drukne tennergnissende i drømmers kjølvann. Det er en dramatikk som gir romanens økopolitiske antydninger eksistensiell tyngde."

"Det som fungerer best er de mange passasjene der Strassegger herjer med nærmiljøet og menneskekroppene:
Skildringene av lukt fra matrester, råte, fukt, svette, fett som har stivnet i kasseroller, på mennesker og på vegger.
(...). De taktile beskrivelsene er gode, språket knirker i takt med de maltrakterte og vanskjøttede kroppene."

Strassegger skriv så godt. Og her kjem stemninga inn: det gåtefulle, det nesten mytiske over situasjonen, det hjarteskjerande ved seniliteten til Oskar fengjer. Dei mange nyansane av gusjegrått i skildringa av så vel landskap som badevatn og gamle kroppar er nesten hypnotiserande. Det er så lesaren skvett av normalitetssjokk når det plutseleg fer ein bil forbi på vegen. Bil? Veg?? Her???