Fitta og havet

"Tonen er ofte fandenivoldsk, modig illusjonsløs, og forfriskende uhysterisk. Her finnes det ingenting av nyfeministisk prippenhet. Men mye kunne samtidig lett ha fremstått som postpubertale kjekkaserier om det ikke var for at tekstene som regel synes å springe ut fra en ekte og oppriktig desperasjon, som altså i dette tilfellet på ingen måte utelukker en grovkornet humor"

– Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad