Finn veien, engel

"Kan De finne om ikkje meir enn ei bok til som kjem på høgd med den av Thomas Wolfe, da har De verkelig gjort ein gjerning." Olav Duun

Da Eliza Gant hadde født yngstebarnet, Eugene, "hadde hun stirret dypt ned i de mørke øynene og sett noe som hun visste skulle gløde der inne bestandig, en dyp utilgjengelig og uoppløselig ensomhet, hun visste det var en fremmed som hadde fått liv i det mørke fanget hennes, en gjenganger i sitt eget sinn, ensom når han var alene og ensom når han var midt i verden. Fortapt."
Utkom første gang på norsk i 1933.

Oversatt av Hans Heiberg