Farget flekket nå

Hvem er vi i relasjon til andre, til familien? Hva betyr størrelser som arv og slekt? I diktsamlingen Farget flekket nå dreier det seg om å forstå seg selv i rekken av mennesker, generasjonenes arv og spor, «mødrelinjene», som det står i et av diktene. Men dette er også en feministisk diktsamling som handler om å være ung kvinne i dag; om konsentrasjon og forstyrrelser, om den påtrengende, altoppslukende, intense verdenen man skal finne sin plass i.

I Farget flekket nå står et jeg med blekk på fingrene. Hun ser på seg selv, men blir også sett på. Hun søker å forstå seg selv i et kaotisk nå, men er farget og flekket av fortid og nåtid, av familie og av blikk, både andres og sitt eget. Hvilke utsider må man utforske for å finne ut av sitt indre?

Hun finner kjærlighetsbrevene fra sin morfar til sin mormor, og sin farfars notater til barnebarna om livet under krigen. Og hun arver et armbånd fra moren. Som det heter i et av diktene:

finner jeg ut av slekten

finner jeg ut av meg selv

trodde jeg lenge

Midt i en sommer med syriner, midt i en øl og en forelskelse, en samtale, midt i sin egen fødsel. Hun er midt i alt det klistrende, klebrige og glitrende som utgjør et nå, midt i noe farget og flekket.