Etter hvert vil øynene venne seg til mørket

Bruno Jovanovic

Bruno Jovanovic (f.1990) er født i Tuzla, Bosnia-Hercegovina, vokste opp i Arendal og er bosatt i Oslo. Han er utdannet tekstforfatter fra Westerdals og har gått Forfatterstudiet i Tromsø.Etter hvert vil øynene venne seg til mørketer hans første bok. For debuten ble han nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris, tildelt Saabye-stipendet og vant Sørlandets Litteraturpris for 2021.

Etter hvert vil øynene venne seg til mørket er en nådeløs og brutalt ærlig skildring av én persons vei inn i det ukontrollerbare mørket. Romanen utforsker den tynne grensen mellom vold og kjærlighet, hva utenforskap koster og hva som binder oss mennesker sammen, på tross av alt.

Damjan kom til Norge fra Bosnia da han var fire år gammel. Med en psykisk syk mor og som skeiv voksen mann har han fått kjenne på hva det vil si å være utenfor i det norske samfunnet. Nå flytter moren inn i leiligheten hans, uten at Damjan klarer å dele alt som er vanskelig med kjæresten sin Filip.

«Den er dyster, men knallgodt skrevet.»

«Råsterk debutroman»

«Mektig om mor og sønn i galskap og kjærlighet»

«Han har skrevet en helstøpt og intens roman, i en forvandlings- og ødeleggelsesprosess, men som forunderlig nok fyller opp denne leser med sin lojalitet og hengivenhet til en mor som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Og slutten er heller ikke uten håp.»

«Både Damjan og mora er skildra så ein hugsar det. Og Dajmans «sinne» har fascinerande mange nyansar som krev at lesaren må tenkje sjølv. Derfor er Bruno Jovanovic ein lovande debutant.»

«Bruno Jovanović’ talentfulle debut har et så sterkt indre trykk at den nesten er uutholdelig.»

« ... et åpenbart talent for treffsikre, ukommenterte øyeblikksbilder. På en imponerende smidig måte føyer han Damjans minoritetserfaringer – både som bosnisk innflytter til Norge og som homofil – inn i fortellingen.»

« ... skriver rått og med et stort indre trykk.»

«Ja, det er lenge siden jeg har lest en roman som så ettertrykkelig lykkes i å bygge opp en atmosfære av nærmest uutholdelig ubehag.»

«Åpningen på denne 170 siders debuten er med andre ord både effektiv og til dels skremmende. På få sider etableres tematikken.»

«Det er mye godt i denne boka. Først og fremst det stramme språket, med korthogde setninger og kjappe riss som viser en situasjon, forhold mellom mennesker, en sinnsstemning eller en personlighet. Kjernen i boka er portrettet av Damjan. Hans kjærlighetshat til moren, og generelt uforløste aggresjon er formulert i overraskende glimt.»