«Nybegynnere som skifter drøm kan oppleve svimmelhet eller forvirring. Det skjer ikke med meg. Jeg har skiftet drømmer hundrevis, kanskje tusenvis, av ganger. Jeg har blitt invitert inn i andres drømmer. Jeg har bedt kjente og fremmede stige inn i mine. Jeg har utforsket kjøpedrømmer og private drømmer, vandret fritt mellom oppdiktede verdener, deltatt på bat mitzva i Little Egg Harbor, spist scones med bringebærsyltetøy på baren i Mos Eisley, sunget ABBA-sanger på toppen av månepyramiden i Teotihuacan, konkurrert i giraffløp langs Eiganesveien og spilt brettspill med en kjæreste som har vært død i tre og et halvt år.»

Mathildes syke kropp er koblet til en virtuell drømmeverden. Ansporet av beskjeden om at kroppen snart ikke tåler mer, reiser hun ut i fremmede drømmer for å finne barna som hun ikke har snakket med på lenge.

Stig Beite Løken skriver medrivende og innsiktsfullt om å leve i en parallell verden.

«Romanen er formentlig siste avsnitt i det som i sum har blitt en høyst leseverdig og tankevekkende trilogi om en ikke altfor fjern fremtid. Vel blåst!»
«Romanen gir assosiasjoner til kjente filmer, som f.eks. Inception og Matrix. I likhet med førstnevnte er også her lag på lag i bevisstheten og persepsjonen, og i likhet med sistnevnte vil jeg nok også mene at «Det finnes ingen andre verdener» har en politisk og samfunnskritisk brodd som kanskje undertrykkes litt av den mer fremtredende leken og fantasirikdommen, men som til gjengjeld kommer underholdende til uttrykk i f.eks. dialogene med chatboter, roboter og AI-entiteter.

Avslutningen trekker imidlertid i en noe dystrere retning.»

Stig Beite Løken skriver medrivende og innsiktsfullt om å leve i en parallell verden.

Avslutningen trekker imidlertid i en noe dystrere retning.»

Meny

Det finnes ingen andre verdener