Eskil koser seg med konjakk og sigar, mens Charlotta har funnet tonen med frøken Bertelsen. Silja trives ikke. Hun klarer ikke å få tankene vekk fra avisartikkelen og den sorte enke, men har vanskelig for å tro at Engebreth kan være innblandet.
«Jeg vil gå nå, Eskil. Blir ikke du med, går jeg og Charlotta alene. Vi finner veien tilbake selv.» «Men jenta mi …» «Greit, gå og hent Charlotta, så får du bli igjen her og drikke og røyke og leke storkar. Vær så god.»
Eskil koser seg med konjakk og sigar, mens Charlotta har funnet tonen med frøken Bertelsen. Silja trives ikke. Hun klarer ikke å få tankene vekk fra avisartikkelen og den sorte enke, men har vanskelig for å tro at Engebreth kan være innblandet.
«Jeg vil gå nå, Eskil. Blir ikke du med, går jeg og Charlotta alene. Vi finner veien tilbake selv.» «Men jenta mi …» «Greit, gå og hent Charlotta, så får du bli igjen her og drikke og røyke og leke storkar. Vær så god.»
Yvonne Andersen, født i 1969, er oppvokst i de store grenseskogene i Hedmark. Hun debuterte med lyrikksamlingen Åpen kamuflasje i 1996, og i 2008 utga hun serien Novemberbarn. Hennes siste serie, Årringer, er også utgitt i Polen.
