For å oppnå frihet, likhet og brorskap, må nestekjærligheten vinne over grådigheten. Geniet og karismatikeren, professor Stanislaus, er overbevist om at han vil finne formelen til et virkestoff som har nettopp denne ønskede effekten på menneskene. Forbundet hans av medhjelpere, "Homo futuri", har sverget troskap til professorens prosjekt om verdensherredømme. Men det må være hemmelig.
Den berømte pedagogen Claes Torne er om bord på et tog med retning Oslo. 15 år tidligere studerte han i Paris, hvor han ble medlem av det hemmelige forbundet «Homo futuri», ledet av vitenskapsmannen og geniet Stanislaus. Forbundet møtes jevnlig og har som målsetting å ta over jorden. De skal gjøre det på fredelig vis, ved hjelp av et virkestoff Stanislaus ennå ikke er helt ferdig med: Irium. Mens de venter på et gjennombrudd for dette stoffet, har vitenskapsmannen forsynt sine medsammensvorne med små pilleglass med preparater. Gruppens medlemmer ønsker å utforske effektene av disse. De har allerede gjort seg kjent med effekten av Parlium, et preparat som får mennesker til å dele sine innerste tanker og følelser. Nå skal Justium, Aidium og Sacrium testes. Disse stoffene skal bidra til å fremelske rettferdighetssans, hjelpsomhet og offervilje. Inn i togkupéen stiger Anine Paulsen. Den unge kvinnen ser nedtrykt og utilpass ut. Claes Torne byr henne en hvit pastill. «Den som lever får se» utkom første gang i 1944.
