Den materielle ekstase

J.M.G. Le Clézio (f. 1940) har skrevet over 40 bøker og er en av Frankrikes mest leste forfattere. Moren var fransk og faren mauritier med britisk statsborgerskap. Le Clézio vokste opp i baklandet til Nice, med et to år langt opphold i Nigeria, der faren var militærlege, fra han var åtte år. Senere studerte han språk og litteratur i Bristol, Nice og Aix-en-Provence. Le Clézio debuterte i 1963 med Rapport om Adam, som fikk den prestisjefylte Renaudot-prisen og kom på norsk året etter. Gjennombruddet kom med romanen Désert («Ørken») i 1980.

Der Le Clézios tidlige romaner er formelt nyskapende bøker som kretser rundt temaer som språk, sinnssykdom og menneskers fremmedfølelse, skjer det en vending i forfatterskapet fra midten av 1970-tallet. Le Clézio bodde sammen med embera-waunana-folket i Panama i årene 1970–1974, en erfaring som sammen med hans mange senere reiser og møter med andre urfolk har preget forfatterskapet. Da han fikk Nobelprisen i litteratur i 2008, omtalte Svenska Akademien Le Clézio som «opprørets, det poetiske eventyrets og den sanselige ekstasens forfatter, utforsker av menneskeligheten utenfor og nedenfor den herskende sivilisasjonen.»