Danning er i de siste årene blitt et begrep som i tide og utide bringes inn i debatter knyttet til utdanningssystemets mål, innhold og oppgaver. I mange av de innspillene som har kommet, fremstår danning som noe selvsagt og uproblematisk.

Når danning nå har erstattet oppdragelse i barnehagens formålsparagraf, vil det trolig være mye opp til barnehageansatte selv å bestemme hvordan danning i barnehagen skal forstås.

I denne boken kaster en rekke forfattere fra ulike fagfelt lys over danningens muligheter i barnehagen. Danning fremstår som et mangfoldig, uensartet og komplekst fenomen som det ikke finnes noen enkle didaktiske løsninger på. Vi håper boken kan bidra til at leserne selv lar seg utfordre og ikke tar danning i barnehagen for gitt, men heller innser at danning er og har vært problematisk. Boken inviterer til diskusjon om hva det faktisk vil si at barnehagen er en viktig danningsarena for barn: Hvordan kan vi forstå danning i barnehagen? Hva vil det si at barn dannes? Hva kan den voksnes rolle i barnehagen være med tanke på danning?

Boken retter seg mot studenter, ansatte i barnehager og andre som er interessert i barn, barnehageliv og danning.

«Etter at danning kom inn som et nytt begrep i Lov om barnehager i 2008, har mitt anliggende vært å påpeke at danning nok kan supplere, men ikke erstatte oppdragelse. Det begrunner jeg med at barnehagens ansatte faktisk oppdrar.[...] Da danning ble et nytt begrep i barnehageloven i 2008, og dermed i barnehagepedagogikken, satte jeg meg fore å etterspore begrepets vei inn i loven og hvorfor det skulle erstatte oppdragelse som et av pedagogikkens sentrale begreper. Dette gravearbeidet fra 2009 / 2010 ba redaktørene for artikkelsamlingen "Danning i barnehagen" meg om å utdype i boka, hvilket jeg gjorde med artikkelen "Lanseringen av danningsbegrepet". I redaktørenes innledningskapittel vises det til funnene mine.»