Christian Frederik - del ii

Konge av Norge (1814) og Konge av Danmark (1839-1848). Et fascinerende portrett av en undervurdert personlighet.

Christian Fredrik/Christian VIII "fikk den underlige skjebne å bli konge i to forskjellige riker, i to vidt forskjellige tidsavsnitt. Både Danmark og Norge var i hans hjerte livet gjennom, med en uforanderlig styrke som ikke trengte ord. Han nådde ikke å utrette det han hadde villet for noen av dem - men han nådde det viktigste: å sette avgjørende spor i deres historie".

Dette skriver Lars Roar Langslet i annen del av biografien om Christian Fredrik, som ble valgt til norsk konge i 1814, men som måtte frasi seg tronen igjen etter nederlaget mot Sverige. I Danmark måtte han vente i 25 år før han endelig kunne bestige den danske tronen i 1839, som Christian VIII.

Konge av Norge (1814) og Konge av Danmark (1839-1848). Et fascinerende portrett av en undervurdert personlighet.

"Lars Roar Langslets biografi om 1814-kongen er en verdifull kritikk av vår egen selvforherligelse i jubileumsåret. Samtidig skisserer den tydelig de langsomme, men radikale samfunnsendringene land som Norge og Danmark måtte gjennom for å gå fra monarkiske diktaturer til dagens konstitusjonelle monarkier."

Lars Roar Langslet

Lars Roar Langslet (1936-2016) var en av Norges fremste biografer og kulturskribenter og utga en rekke bøker, bl.a. biografiene Kong Olav V av Norge - Monarkiet i en brytningstid (1992), Olav den hellige (1995), Christian IV, konge av Danmark og Norge (1997), Christian Frederik, konge av Norge (1814), (1998), Christian Frederik, konge av Danmark (1839-48) (1999), Den store ensomme. En biografi om Ludvig Holberg (2001), Sønnen. En biografi om Sigurd Ibsen (2004).
I 2006 utkom Når fuglen letter. Skisser om kunst og kunstnere.

Lars Roar Langslet var kultur- og vitenskapsminister 1981-86, har vært universitetslektor og forsker ved Universitetet i Oslo og mangeårig kulturjournalist i Aftenposten.
I 2007 ble han av Det Danske Akademi tildelt Karen Blixen-medaljen, som uttdeles med mange års mellomrom som heder til et utenlandsk forfatterskap av særlig betydning. Tidligere prisvinnere er Astrid Lindgren og William Heinesen(1985), Václav Havel (1997), Einar Már Gudmundsson og Thór Vilhjálmsson (1999). I 2011 ble han tildelt Anders Jahres ærespris for sin livslange innsats som kulturformidler og biograf. Utvalget som delte ut den prisen påpekte at han var mer enn de fleste bevisst historieskrivingens kraft, og beskrev Langslet som en av de ypperste og mest produktive biografene.