Høsten 1895 overtok den unge sogningen Mons Fuhr (1873–1953) Grimstad Gartneri. Det ble starten på det som skulle bli en stor og allsidig virksomhet, der vinene skaffet ham den største berømmelse, men der frøavl og frøhandel stod hans hjerte nærmest. Hans pågangsmot og arbeidsomme år reflekteres i den eldre korrespondansen. Det ble tatt presskopier av brevene, florlette blad sirlig bundet inn i kopibøker. Noen av disse kopisamlingene er bevart, de eldste fra 1904–05 og 1907–08. De gir et enestående innblikk i driften av en voksende forretning for mer enn hundre år siden.
Etter første verdenskrig ble han hedret med kongens gull for å ha sikret Norge store kvanta matfrø. Samtidig gav vinsalget betydelige inntekter. I mellomkrigsårene kunne han derfor unne seg månedslange bilturer i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika, turer han fortalte om i reisebrev og intervjuer. Mons Fuhr fikk en lang karriere som konservativ lokalpolitiker i Grimstad, men meldte seg i 1940 inn i Nasjonal Samling og satt som ordfører under nesten hele krigen. Fra 1945 var bedriften satt under offentlig forvaltning og i 1948 ble Mons Fuhr dømt for landssvik.
I dette tilleggsbindet til biografien Brukseieren. Mons Fuhrs liv og virke er det tatt med brev og skriv han etterlot seg som forretningsmann, lokalpolitiker og landssvikdømt, og reisebrev fra 1930-tallet. Brev og skriv fra Mons Fuhr som det er sitert fra i biografien, kan i sin helhet leses i dette bindet.
Det er tatt med noen brev fra hans hustru, Juliane Fuhr (1873–1932), til sønnen Sjur Fuhr (1908–1985) da han studerte i utenlandet på slutten av 1920-tallet. Juliane Fuhrs milde fortellerstemme gir fine glimt av småbyens borgerskap i mellomkrigsårene, og hennes kjærlige blikk kaster lys over ektemannens intenst travle liv.
Samlingen avsluttes med brev Sjur Fuhr skrev til barna Ege Fuhr (g. Gulbrandsen) og Ole Fuhr høsten 1953, der han med stor varme skildret sin fars død og bisettelse.
