Brev til en datter

Brev til en datter er en annerledes og nær historiebok, et fortrolig brev til Skam-generasjonen om alt mødre i dag ligger våkne for. Her forteller en mor sin datter de helt nære historiene til fem kvinner som tok tak i hver sin del av hverdagen vår, og var med på å skape det vi trodde var det likestilte Norge. Livet har lært dem mye om drøm og virkelighet, valg og konsekvenser, bekymringer og anger. Og om at likestilling og likeverd er verdier vi fortsatt må kjempe for, vi som har tatt dem som en selvfølge. De 30 rådene fra mor til datter gjør dette til en berørende, aktuell og viktig bok for flere generasjoner.

Sidsel Rasmussen rømte til Paris som 17-åring og levde i Simone de Beauvoirs miljø i flere år. Tilbake i Norge startet alenemoren krisesenter for kvinner.

Frøydis Guldahl skapte Jentelovene som endret norsk barneoppdragelse og skolehverdag. Mens hun selv var husmor i en høyblokk, skrev hun bestselgerboken som ble TV-serien Jentene gjør opprør.

Elisabet Helsing gjorde amming til en kvinnesak, kuppet NRKs lørdagsunderholdning og åpnet Gro Harlem Brundtlands øyne.

Sissel Benneche Osvold våget å si høyt og tydelig fra om urett. Som kommentator i Dagbladet stilte hun spørsmål ved alt fra sanseløs russefeiring og gutteklubber i næringslivet til risikoen ved å proppe kvinner i overgangsalderen fulle av østrogen.

Juliet Okparaebo trener skolejenter med minoritetsbakgrunn i friidrett for å vise dem hva som er mulig. Hun bruker idrett til å styrke jentenes helse og selvfølelse.

Sidsel Rasmussen rømte til Paris som 17-åring og levde i Simone de Beauvoirs miljø i flere år. Tilbake i Norge startet alenemoren krisesenter for kvinner.

"Alle kan trekke lærdom av denne boken, hvor gamle nyfeminister forteller om sitt liv og virke."

«Vi har hørt om damene før, men Hauge oppsummerer deres liv og kamper, og kanskje mest interessant: Hun møter feministene som aldrende kvinner som ser tilbake, nyanserer og revurderer. De gir kloke råd og utvidede perspektiver til nye generasjoner.
« Brev til en datter» er viktig historieskriving om kvinners liv.»

«Hauge er en prisbelønt portrettjournalist, og kvinnene hun møter, har historier nok til å fylle en biografi hver. Hauges mini-biografier blir fortettet samtidshistorie av godt merke.
[...]
Hos en som selv har en elleve måneder gammel datter, men som ikke vet stort om å være jente, har Hauges bok gitt noen nye bekymringsrynker. Jeg skulle så gjerne ha fortalt min datter at verden er et bedre sted enn den er. At hun aldri trenger å være redd, og at ingen kommer til å behandle henne som mindre verdt fordi hun er jente. Men det er ikke sant. I stedet kan jeg fortelle henne om dem som gikk før henne, og som gjorde samfunnets begrensninger til skamme. Da er de vi møter i « Brev til en datter», et godt sted å starte.»

KRONIKK: "Jeg har lest en god bok: Brev til en datter av Kristin M. Hauge. (...) Boken kan leses som en roman, en lærebok og som debattbok. Jeg brukte den på alle måter og den har gitt meg flere gode samtaler og refleksjoner."

"Brev til en datter er en av mine absolutte favorittbøker. (...) I denne boken forteller 5 bra mødre sine historier, om hvilken påvirkning de har hatt på å skape det vi trodde var det likestilte Norge. For meg gjorde denne boken meg bevisst på - akkurat slik det står på baksiden - at likestillling og likeverd er verdier vi fortsatt må kjempe for, vi som har tatt dem som en selvfølge."

Kristin M. Hauge

Kristin M. Hauge (f. 1969) jobber som forlagsredaktør, forfatter, skyggeforfatter, portrettskribent og journalist. Hun har 20 års bakgrunn som nyhetsjournalist i VG og utgavesjef/digitalredaktør i KK. Hun har tidligere utgitt Brev til en datter (2018), Brev til en sønn (2020) og vært medforfatter på Alt du ikke ser (2019).