Sunniva og Anders drar ut på leting, men i stedet for å finne den de håper, blir de skremt av folkesnakk om skrømt og ukjente barnelik. Mot kvelden kommer de frem til en tom gård og en fersk grav i skogbrynet. På samme tid tvinger et uventet besøk Svein til å tenke nytt om livet sitt.

Det glimtet i knivbladet da det fløy gjennom luften. Så ble smågutten truffet av en rød sprut fra killingens strupe.

«Åssen kan du gjøra no’ sånt rett for øya på ungen?» freste Ester.

Mestermannen skrittet i retning av porten. «Gutten får pent venne seg tel å se blod,» spyttet han tilbake over skulderen. «Sånn forberedte far min meg på bøddelvirket, og sånn vil jeg gjøra det med sønn’ min.»