Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en profesjon. Boken gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon.

Barnehagelæreren har ansvar for å forvalte et samfunnsmandat på grunnlag av fagkunnskap og etiske verdier. Forfatterne utvikler en modell for profesjonsutøvelse der forholdet mellom politikk, kunnskap og etikk sammenlignes med sidene i et triangel. De tre sidene i profesjonstriangelet er likeverdige, de griper inn i hverandre, og det kan oppstå spenninger mellom dem.

Utgangspunktet for modellen er at det ikke er mulig å skille mellom pedagogikk og etikk: det å drive med pedagogisk virksomhet er alltid en etisk virksomhet. Pedagogikk og profesjonsutøvelse berører også det politiske feltet. Når politikere i økende grad viser interesse for barnehagefeltet, blir det viktig at profesjonen markerer seg, hevder forfatterne. Å være dannet til barnehagelærer er også å kunne ta aktivt del i den offentlige debatten om barnehagens pedagogiske innhold.

[...] Etikk og verdier er sentralt gjennom hele boka, og jeg merker meg innledningsvis påstanden «pedagogikk er etikk». Dette hentes opp i avslutningen av boka med utsagn som «Det finnes noen grunnleggende verdier en profesjonsutøver aldri kan gå på akkord med. Uansett hvilke balanseøvelser som må gjøres, og hvilke kompromisser som må inngås, er barnehagelærerens arbeid i ett og alt siktet inn mot å ivareta barns ukrenkelige menneskeverd og rett til å realisere sitt menneskelige potensial».

Med andre ord vesentlig tematikk gjennom hele boka, som anbefales både for dem som skal bli profesjonsutøvere i barnehagen – og de som har vært det en stund.

Meny

Barnehagelæreren som profesjonsutøver